Bærekraftsmålene hjelper oss å tenke nytt

Vi må tenke og jobbe på nye måter dersom vi som virksomhet skal bidra til FNs bærekraftsmål. Derfor skal bærekraft være styrende for våre avgjørelser.

“Vi må tenke i et verdensperspektiv, ellers vil barna deres og deres fremtid være i fare.”
Det var budskapet i talen som daværende statsminister Gro Harlem Brundtland holdt på amerikansk tv i 1987, dagen før hun og FNs verdenskommisjon for utvikling og miljø – også kjent som Brundtlandkommisjonen – la fram rapporten “Vår felles framtid”. Et sentralt prinsipp i rapporten var tanken om en bærekraftig utvikling: Å ivareta behovene til de som lever i dag, uten å ødelegge for kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov.

Dette er også grunnlaget for FNs bærekraftsmål som ble vedtatt i 2015. De består av 17 hovedmål og 169 delmål, der målet er å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stanse klimaendringene. Både som nasjon og virksomhet er vi forpliktet til å lage en nasjonale handlingsplan for hvordan landet kan oppnå bærekraftsmålene. Hva betyr dette for oss?

Arbeidet med å øke forståelsen av bærekraft og hva vi som offentlig etat kan bidra med, er i gang. Bærekraft er blitt en sentral del av vår virksomhetsstrategi, hvor det er fastsatt at dette skal være styrende for våre avgjørelser. I årsrapporten for 2021 skal det for første gang rapporteres på bærekraft, med særlig fokus på bærekraftsmål 9, som går ut på å bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon, og bærekraftsmål 17 som innebærer samarbeid for å nå målene.

Bærekraftig omstilling

Verdiskaping, innovasjon og bærekraftig omstilling gjennom samarbeid i næringsliv og frivillig sektor vektlegges høyt. Helt siden det første registeret ble tildelt Brønnøysundregistrene for 41 år siden har samarbeid vært avgjørende, både internt i det offentlige og med andre land, og ikke minst opp mot privat sektor. Mange av tjenestene våre gir en god infrastruktur som er utviklet gjennom et bredt samarbeid, basert på datadeling. Gode eksempler på dette er DSOP-samarbeidet, Nordic Smart Government and Business, den nye registerplattformen, etablering av rammeverk for deling av seriøsitetsinformasjon og i arbeidet med livshendelsene «starte og drive en bedrift», og «starte og drive en frivillig organisasjon».

Alt dette er med på å gjøre det enklere for både næringsliv, organisasjoner og personer å forholde seg til det offentlige, og drive sin virksomhet på en god måte. Det sparer papirer og transport, og er med på å effektivisere prosesser og fremme innovasjon. Og det bidrar ikke minst til å hindre arbeidslivskriminalitet som rammer både enkeltmennesker og samfunnsøkonomi.

Bærekraftig drift

Vi har dessuten en tradisjon for å bistå i utvikling av registerløsninger i andre land. Arbeidet vi gjør på dette feltet bidrar til at andre land forbedrer seg innen FNs bærekraftmål 8 (bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle) og 16 (fremme fredelige og inkluderende samfunn) i et globalt partnerskap. Dessuten har det å kunne være med på å bygge samfunnskritiske tjenester i utviklingsland betydning for ansatte og jobbsøkere.

Bærekraftsmålene påvirker også måten vi drifter vår virksomhet på. Det nye registerbygget er klassifisert som “very good” ut fra BREEAM, som er byggenæringens verktøy for miljøsertifisering. Vi har innført standarder ved vårt nybygg under byggeprosessen og etter innflytting, blant annet gjennom å gjenbruke kontormøbler. De gamle benkene i auditoriet brukes i dag som tribune i en ny idrettshall for barn og unge i Brønnøysund. De ansatte er oppfordret til å opptre miljøvennlig i bygget, og vi reiser mindre enn før fordi vi har tatt i bruk digitale løsninger i større grad.

I startgropa

Alt dette betyr likevel ikke at vi kan si oss fornøyde med vårt bidrag til bærekraftsmålene – på ingen måte. Vi har så vidt begynt. Bærekraft er et omfattende arbeid som krever at vi alle sammen omstiller måten å tenke og jobbe på. I året som har gått har vi sett på hva vi allerede gjør som er relatert til bærekraftsmålene. Neste steg er å se hva vi kan gjøre framover for å gi et enda større bidrag som faktisk monner.

Jeg vil oppfordre andre etater til å begynne arbeidet med å se på hvordan de kan bidra til mer bærekraft. Det er flere andre offentlige aktører som er godt i gang. Jeg kan nevne Norad som er en av de som har vært tidlig ute med å ta tydelig ansvar ved å etablere miljømål og lage en handlingsplan. Vi ønsker mer samarbeid på tvers, og støtte fra aktører som Direktoratet for Økonomistyring (DFØ) på for eksempel karbonbudsjett og regnskap – som er en vanskelig, men viktig øvelse. Jo flere etater som gjør et grundig arbeid på dette, jo mer kan vi samarbeide om å finne de beste løsningene for en bærekraftig utvikling. Det er et felles ansvar som vi må ta på alvor.