Slik jobber vi med livshendelser

Brukernes møte med offentlig sektor skal oppleves sammenhengende og effektivt, som én digital sektor. For å nå dette målet må vi samarbeide på nye måter og legge til rette for økt datadeling.

Regjeringens digitaliseringsstrategi sier at det er brukerens livshendelser som skal være utgangspunktet for den fremtidige utviklingen av sammenhengende tjenester for brukerne – fra fødsel til død. Brukerne selv ønsker seg mer sømløse digitale tjenester, også i saker som går på tvers av virksomheter. Målet er at brukernes møte med offentlig sektor skal oppleves sammenhengende og effektivt, som én digital sektor.

Brønnøysundregistrene leder arbeidet med livshendelsen «starte og drive en bedrift», og vi er også helt sentrale i livshendelsen «starte og drive en frivillig organisasjon». Strategien sier at vi må samarbeide på tvers for å skape sammenhengende tjenester som løser brukerens behov – uavhengig av hvem som leverer tjenesten. Det krever samarbeid på nye måter og det stiller krav til økt deling av data.

Helhetlig økosystem

Digitaliseringsstrategien framhever også at vi både må se eksisterende og planlagte løsninger, plattformer og grunndataregistre som et helhetlig økosystem. Vi må gjenbruke eksisterende løsninger, unngå å utvikle parallelle løsninger. Hva er fellesløsninger som vi alle skal bruke, og hva er unikt?

Brønnøysundregistrene møter bedriftene og frivillige organisasjoner gjennom flere av våre registre og løsninger, gjennom alle fasene i livsløpet. Vi vil fokusere på de reelle forenklingsbehovene for næringslivet og frivillig sektor. Vi kjenner disse sektorene godt, men skal vi lykkes er det viktig å se både privat sektor og frivillig sektor sin viktige plass i arbeidet med livshendelsene.

Livshendelsen «starte og drive bedrift»

Brønnøysundregistrene ønsker å legge til rette for at prosessen med etablering og registrering av nye bedrifter – fra stiftelse til innsendelse av registermelding – kan gjennomføres digitalt, sømløst og effektivt, i brukerens foretrukne brukerflate. Brukerflaten kan være en bank, et økonomisystem, eller spesialiserte tjenester. I dette arbeidet vil vi blant annet kunne trekke veksler på erfaringene vi har fra DSOP-samarbeidet.

I dag er det brukerne selv som bringer informasjon mellom banken og det offentlige. Tjenestene de må forholde seg til er ikke sammenhengende nok. Vi må legge til rette for at brukeren kan stifte selskap, etablere konto, sette inn penger, få gjennomført hvitvaskingskontroll og bekrefte kapitalen i én flate, og sende til Brønnøysundregistrene. Dette betyr blant annet at vi må gjøre selskapsetablering enklere enn i dag. Det bør bli mulig å koble konto og organisasjonsnummer, næringskode til kundekonto, og så starte aktivitet.

Regelverket må dessuten tilpasses for å oppnå de nødvendige endringene. Vi må finne fellesnevnere i regelverk som hindrer etablering av gode løsninger. Et eksempel er forbudet mot å avgi fødselsnummer, som gjør deling av rolledata vanskelig. Vi har et par prosjekter der alt er klart teknisk, men som vi ikke kan ta i bruk på grunn av dette forbudet. Derfor ønsker vi å fjerne forbud til mottakere som fra før har tilgang til Folkeregisteret.

Livshendelsen «starte og drive en frivillig organisasjon»

Den andre livshendelsen vi skal jobbe med framover er å starte å drive en frivillig organisasjon. Frivillige organisasjoner er en viktig brukergruppe for Brønnøysundregistrene, og de har allerede et forhold til oss via Frivillighetsregisteret, Enhetsregisteret og Altinn. For frivillig sektor er det viktig at de får muligheten til å bruke mest mulig av tiden på aktivitet – ikke på administrasjon og rapportering.

Kulturdepartementet leder nå en arbeidsgruppe som består av Frivillighet Norge, LNU – (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner), Bufdir, Lotteri- og stiftelsestilsynet og Brønnøysundregistrene. Denne arbeidsgruppen skal særlig se på hva som må til for at Frivillighetsregisteret kan bli et mer samlende utgangspunkt for blant annet tilskuddsordninger, og ikke minst øke bruken for å bedre samhandlingen mellom det offentlige og frivilligheten.

Samtidig har vi fått en fantastisk mulighet gjennom å bli valgt ut som et av åtte StimuLab-prosjekter i 2020. StimuLab skal støtte og stimulere til brukerorientert nyskaping i forvaltningen gjennom bruk av tjenestedesign, testing og eksperimentering. Sammen med partnere og leverandører skal vi skaffe innsikt, rive ned murer, identifisere og forhåpentligvis fjerne barrierer som hindrer en enhetlig flyt for brukerne. Dette gjør vi sammen med Kulturdepartementet, Frivillighet Norge og Norges innsamlingsråd. Det er mange spennende utfordringer å jobbe med, både i skjæringspunktet mellom offentlige aktører og med organisasjoner og systemleverandører. Prosjektet gir også en mulighet til å tenke nytt om hvordan vi jobber med livshendelser og utforske hvilke tilnærminger og metoder som er egnet for sammensatte problemstillinger.

Gjennom teknologi og forenkling er målet vårt å oppfylle ønskene til frivillig sektor, nemlig å få mer tid til aktivitet og å øke deltakelsen. Med utgangspunkt i Frivillighetsregisteret, økt åpenhet mellom aktørene og ikke minst samkjøring i det offentlige, skal vi kunne vise at rapportering ikke trenger å være en tung byrde, men en bidragsyter til enkel og effektiv drift.

Comments are closed.