Samarbeid og åpenhet som fungerer

Det offentlige skal tilrettelegge for gode prosesser i det private, og datadeling er sentralt i dette arbeidet. Hvordan skaper vi åpenhet og vilje til å delta?

I 2016 startet vi arbeidet med etablering av en felles datakatalog. Datakatalogen var ment som et verktøy for å synliggjøre hvilke data som er i offentlig sektor for å understøtte «kun én gang»-prinsippet. Typiske eksempler er de nasjonale registrene som Folkeregisteret, Enhetsregisteret og Matrikkelen. Det var svært naturlig i denne fasen å knytte seg tett til Skate som representerer de viktigste offentlige aktørene innen offentlig digitalisering.

Fra offentlige behov til privat nytte

De tre siste årene har interessen økt for datasett i grenselandet mellom offentlig og privat, blant annet opplysninger om skattegrunnlag, lønn, arbeidsforhold, kontoinformasjon osv. Disse er av spesielt interessante innenfor privat-offentlig samarbeid og flyten går begge veier. Samarbeidet har blitt utvidet til aktører innen finans (BITS) og landbruks- og byggenæringen for deling av denne type opplysninger.

Min påstand har imidlertid alltid vært at vi ikke må være opptatt av offentlig sektor, men datasett som har interesse for samfunnet. Det offentlige driver ikke bare en rekke ytelser og tjenester, men har ansvar for å tilrettelegge for gode prosesser i det private.

Gleden var derfor stor da jeg så at Gjeldsregisteret dukket opp i datakatalogen. Gjeldsregisteret AS, som er eid av Evry, er et eksempel på private aktører som spiller en viktig rolle for å skape transparens og tillit i samfunnet, i kjernen av hva Brønnøysundregistrene er til for. Dette viser hvordan samarbeidet utvides ytterligere.

La andre forstå dine data

Og, som om ikke det er nok, Gjeldsregisteret viser også hvordan de kan knytte opplysningene de tilbyr til tydelige definisjoner gitt av Skattetaten, som lanserte over 3000 maskinlesbare begrepsbeskrivelser med definisjoner i datakatalogen for kort tid tilbake. Dette er viktig fordi Gjeldsregisteret med det refererer til autoritative regler for hvordan dataene skal forståes. Med få klikk har brukerne den samme kilden til tolkninger av informasjonen som registeret selv.

Begrepsfokuset forsterkes ytterligere i et innlegg i Computerworld skriver direktøren i Språkrådet denne uken om hvordan begrepene beriker språkteknologien. Så langt er det kun Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Difi som har publisert begrepsbeskrivelser, men i august lanserer vi funksjonalitet for registrering av begreper, som et tilbud til alle. Dette vil senke terskelen og øke bruken.

Åpent samarbeid

Vi har startet en liten revolusjon her. Det er ikke en datakatalog vi har etablert, men et økosystem av beskrivelser av vårt gull, dataene. Likesom den geologiske kartleggingen av Nordsjøen er gjort tilgjengelig for alle gjennom Oljedirektoratet, noe som er unikt for Norge, kartlegger vi dataene i Norge. Det kommer til å vise seg å ha uvurderlig betydning i framtiden.

Hvordan skaper vi så åpenhet og vilje til å delta?

1. Ikke begrens mulighetsrommet, men ha en visjon. Et målbilde kan også bli en begrensning. Husk at utviklingen går fortere hvert år, og det er bedre å ha en visjon som du kan vekte behovene mot enn et målbilde som stadig må oppdateres.

2. Behovsdrevet og åpen behovsprosess. Ha en helt åpen behovsprosess, og lever så tidlig at de første leveransene modner behovet. Vi lar alle komme med sine behov, og har prosesser for å raskt involvere.

3. Sats på standarder, ikke infrastruktur. Åpen kildekode er bra, men åpne standarder er langt bedre! Alt arbeidet bygget på EU-standarder eller etablerte industristandarder. Dette gjør at katalogene inngår i et økosystem, ikke som en sentral node.

4. Lag et økosystem hvor alle er vinnere. I arbeidet med felles datakatalog er alle data åpne og kan brukes av alle. Koden ligger på github med en lisens som ikke gir begrensinger på bruk. Katalogkoden er modulær og kan benyttes av andre som en node i et økosystemet.

5. Sørg for at de som er mest erfarne leder arbeidet. Vi har utelukkende latt personer med erfaring drive det faglige arbeidet som behovseiere. Fasilitering er viktigere enn å styre behovseierene.

6. Gjennomføringsevne skaper tillit. Ingen vil legge sine planer rundt prosjekter med uklar gjennomføringsevne. Ved å levere ofte og på tid får en tro på planene og metoden, og mer tillit, og flere oppgaver. Og skap et godt utviklingsteam som leverer, og hvor du selv har kompetanse til å delta i utviklingen.

7. Forsøk selv å være best i klassen, men skryt mer av alle andre. Det er særdeles viktig å selv skape en forståelse og erfaring, og ikke ende opp som skomakerens barn. Tillit skapes mellom mennesker og som noen sier, «litt ære er lett å gi bort».

Det har vært og er fortsatt helt åpent å frivillig delta i utviklingen av dette økosystemet. Så langt har vi hatt 15-20 personer som ukentlig kommer i møter hvor vi diskuterer behov, demo og utbredelse i virksomhetene. Det har ikke avtatt, og vi har kapasitet til at også flere deltar.

Digitaliseringsstrategien må ikke bli en begrensning

Regjeringens digitaliseringsstrategi ble lagt fram tidligere i juni. Den peker på at «Katalogtjenestene under Felles datakatalog skal videreutvikles og benyttes i utviklingen av sammenhengende tjenester.» Dette er bra og viktig, men det må ikke bli en begrensende faktor på fremtidig bruk.

Data.norge.no har vært sterkt begrenset til hva som er offentlig og åpent, med Felles datakatalaog har ikke lagt slike begrensninger. Dessverre ser ikke politikerne ut til å forstå at dataene har mer verdi når de blir delt med de private. I digitaliseringsstrategien ser vi et tiltak som heter «Utrede mulig plikt til å publisere åpne offentlige data». Det er synd at dersom man fra KMD og regjeringen sin side, ser så begrenset på noe som har så store muligheter. Og organiseringen i fremtiden må ikke hindre godt samarbeid av typen vi har fått til med Felles datakatalog.