Oppskrift på å løse begrepsfloker

Bilde av artikkelforfatterne

Ulik forståelse av begreper har vært et hinder for datadeling og digitalisering. Oppskriften er klar, men langt flere virksomheter må bidra om vi skal komme i mål.

Innlegg i Computerworld sin desemberutgave av Lars Peder Brekk, direktør i Brønnøysundregistrene, Steffen Sutorius, direktør i Digitaliseringsdirektoratet, Torstein Hoem, divisjonsdirektør i Skatteetaten og Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Vi har skrevet tidligere i Computerworld at begreper blir forstått ulikt både mellom offentlige virksomheter og innad i virksomhetene. Er begrepet inntekt entydig? Skal barn defineres som personer under 22, 18, 16 eller 12 år?

Vi vet at ulike regelverk benytter ulike definisjoner av tilsynelatende like begreper. Det er et problem for digitaliseringen av samfunnet vårt.

Begrepene må defineres

Første steg på veien til å løse problemet og legge til rette for digitalisering er å definere begrepene. For å gjøre dette enklere for flere har vi tidligere utviklet et sett av verktøy med standarder og et e-læringskurs i begrepsarbeid. Vi har også laget Felles datakatalog, der definisjoner gjøres tilgjengelige sammen med beskrivelser av data.

I Felles datakatalog kan man sammenligne begreper på tvers av regelverk og virksomheter. Men hva gjør vi så når vi oppdager at begreper er blitt definert ulikt mange ganger selv om vi egentlig mener det samme? Og hvordan vet vi at vi mener det samme?

Verktøykassa har til nå manglet en oppskrift på hvordan vi kan løse slike begrepsfloker. Erfaringer fra statens arbeid med å utvikle den såkalte a-ordningen, en felles rapporteringsordning for arbeidsgivere, viste at harmonisering av begreper som inntekt og arbeidsgiver var en stor utfordring. Dette skyldtes at begrepene inngikk i ulike kontekster i de forskjellige etatene. For å kunne få til en felles rapporteringsordning måtte begrepene bety det samme på tvers av etatene. Samtidig måtte de fortsatt være korrekte i eget system. I ulike kontekster vektlegges gjerne ulike sider av et begrep.

Et mer allment eksempel kan være begrepet laks. En kokk og en zoolog mener nok det samme dyret når de snakker om laks, men de vil være interessert i ulike aspekter. Mens kokken er interessert i matvaren laks, vil zoologen i faglig sammenheng være interessert i andre egenskaper og aspekter ved laksen. Definisjonene vil dermed variere selv om de gjelder det samme dyret. Hvordan skal man gå fram for å finne en definisjon som tilfredsstiller både kokkens og zoologens behov?

Det er viktig å understreke at det ikke alltid er ønskelig eller mulig å harmonisere begreper. Noen ganger trenger man ulike definisjoner, for eksempel av et begrep som samboer. Dette skyldes at ulike lover vektlegger ulike sider ved samboerskap, og som følge av det varierer det hvem som omfattes av begrepet. Enkelte ganger kreves det for eksempel felles barn for å bli regnet som samboer, men ikke i andre sammenhenger. Da må man heller tydeliggjøre forskjeller mellom begreper som tilsynelatende er like – såkalt begrepsdifferensiering. Slik kan vi rydde unødvendige misforståelser av veien.

Les også blogginnlegg av Marit Torseth, der Brønnøysundregistrene er første bidragsyter på åpen kildekode i Felles datakatalog.

Flere må bidra

Sammen med en rekke virksomheter har vi laget en standard for å harmonisere og differensiere begreper på tvers av avdelinger, virksomheter, lovverk og IT-løsninger. Standarden guider virksomhetene gjennom de viktigste spørsmålene som må besvares for å ta gode beslutninger om harmonisering eller differensiering av begreper. Dette sikrer en felles framgangsmåte og høy kvalitet på arbeidet. Uten en slik standard kan det fort bli tilfeldig hvilke hensyn den enkelte husker å ta, og i verste fall kan man ende opp med å forsøke å harmonisere epler og pærer.

For at vi skal lykkes, må flere bidra. Langt flere virksomheter må prioritere å definere begrepene sine og gjøre definisjonene tilgjengelige, for eksempel i Felles datakatalog. Dette vil være et steg i riktig retning både for å lage enhetlige og digitaliseringsvennlige regler og for å styrke evnen til samhandling på tvers av virksomheter.

Får vi med nok virksomheter i dette viktige arbeidet, vil det føre til at de offentlige tjenestene henger bedre sammen. Denne helheten vil komme innbyggerne og næringslivet til gode.

Oppskriften er klar. Er du?

Lars Peder Brekk, direktør i Brønnøysundregistrene
Steffen Sutorius, direktør i Digitaliseringsdirektoratet
Torstein Hoem, divisjonsdirektør i Skatteetaten
Åse Wetås, direktør i Språkrådet

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev(lenke til påmelding)!

Brønnøysundregistrenes nyhetsbrev

Abonner på Brønnøysundregistrenes nyhetsbrev og få jevnlig aktuelle nyheter i din innboks.