Hvitvasking og terrorfinansiering blir vanskeligere med gode registre

Hvordan få oversikt over hvem som er reell eier av et selskap? Det kan i dag være et omfattende arbeid. Med et eget register over reelle rettighetshavere bidrar vi til at det skal bli enklere å finne svaret i fremtiden.

Regjeringen har en samlet strategi mot økonomisk kriminalitet og har utarbeidet en rekke tiltak. I 2019 fikk Brønnøysundregistrene oppdraget som skal gjøre det tydelig hvem som faktisk står bak et selskap. Det er ikke vanskelig å vite når det er en eller to eiere, men ofte er det kompliserte strukturer bak et selskap. Det gjør det vanskelig for de som skal handle eller inngå avtaler med et selskap, men også for myndigheter å vite hvem er man faktisk har med å gjøre. Hvem står egentlig bak?

Offentlig tilgjengelige

Vårt oppdrag er basert på et rammeverk mot hvitvasking og terrorfinansiering som følger internasjonale standarder og forpliktelser. EU har bestemt at alle EU-land skal opprette registre over reelle rettighetshavere og at disse skal være offentlig tilgjengelige. Det betyr at vi i vårt arbeid kan se til andre lands erfaringer rundt dette arbeidet. Blant annet har England og våre nordiske naboland høstet erfaringer som er nyttige, for vi ser det trengs nye måter å jobbe på der det sikres at brukeren er satt i sentrum, både ved personvern og ved praktisk bruk.

Registrere bakenforliggende fysiske personer

Hvordan kan et register over reelle rettighetshavere hjelpe til mot hvitvasking og terrorfinansiering? En offentlig registrering er egnet til å gi et skinn av legitimitet, og man skaper en viss distanse mellom selskapet der virksomheten skjer og de fysiske personene som står bak. Målet er å gjøre denne avstanden mindre ved å registrere de bakenforliggende fysiske personene som eier eller kontroller selskapet.

Slik gjør vi det

Rent praktisk skal vi utarbeide en innrapporteringsløsning i Altinn, som skal la rapporteringspliktige registrere sine reelle rettighetshavere. Etter loven er dette de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person, arrangement, enhet eller annen sammenslutning.
Saksbehandlingsløsningen skal lages på Brønnøysundregistrenes nye plattform, som i midten av september 2020 hadde en vellykket lansering av en av våre tjenester i Løsøreregisteret. Videre jobber vi nå med selve løsningen der forretningsarkitektur, begreper, modeller innen forretning og struktur utarbeides. Vi ønsker å få best mulig løsning og har satt ned en bredt sammensatt referansegruppe bestående av næringslivsaktører, offentlige myndigheter og andre interessenter til register for reelle rettighetshavere.

Referansegruppe viktig

Vi har to kritiske suksessfaktorer i arbeidet frem mot det nye registeret; Veiledning og kvalitet. Innen veiledning må vi tenke nytt. Hvordan skal vi nå ut forståelig og bredt om nye plikter som skal rapporteres? Andre land som har implementert denne typen registrering har brukt mye tid på kommunikasjonen rundt nye plikter, og det å nå fram er essensielt for nettopp kvalitet i registeret. Kvalitet er grunnleggende for at registeret skal være et hjelpemiddel, og for å oppnå dette er referansegruppen og et godt samarbeid med andre etater svært viktig. Som nevnt ser vi blant annet til England og de andre nordiske landene, og vil lære av deres bestepraksis. Enkelte ganger er det en fordel å ikke være først ute, for det er mye arbeid som kan spares ved å gjenbruke løsninger, men samtidig tenke nytt.

Eierskapsinformasjon i AS

En annen side av samme sak er tilgang til eierskapsopplysninger. I samarbeid med Skatteetaten har vi fått i oppdrag å kjøre et forprosjekt for konseptutvalgsutredning om en løsning for helhetlig og forenklet rapportering, og tilgjengeliggjøring av eierskapsinformasjon i norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Dette skal sikre oppdatert og korrekt informasjon om eierskap. Et samarbeid med Skatteetaten er viktig, for vi kan samordne prosesser som i dag er separate, noe som vil være en forenkling for brukerne.

Hvorfor åpenhet?

Hva gir denne transparensen? Denne åpenheten? Dersom vi vet hvem aksjeeierne er kan det skapes tillit. Det kan være et bidrag til å avdekke ulovlige forhold – og dermed styrke konkurransesituasjonen for lovlydige foretak. Dette kan opprettholde og bygge videre på den gjensidige tilliten det offentlige, private og næringslivet har til hverandre, og det å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering trenger en god struktur vi håper å kunne skape.

Comments are closed.