Et mål med all frivillighet er å bruke mest mulig tid på aktivitet og minst mulig på rapportering. Realiteten er at vi er langt unna et slikt mål. Det er derfor ekstra stas når vi tar store skritt nærmere.
«Folk som jobber frivillig skal ikke bruke mer tid enn det som er absolutt nødvendig, til kjedelig arbeid. Og dobbeltarbeid er det kjedeligste arbeidet av alt», sa statsråd Trine Skei Grande da hun i oktober stod for det offisielle slippet av det vi i frivillig sektor kaller integrasjonsløsningen.
Et viktig krav frivilligheten hadde da Frivillighetsregisteret ble opprettet i 2008, var nettopp at et system for å utveksle informasjon mellom organisasjonenes medlemsregistre og Brønnøysundregistrene måtte på plass. At integrasjonsmuligheten nå er her, betyr mye og den er et viktig ledd i forenklingsarbeidet i frivillig sektor. Løsningen vil gjøre det lettere for både sentral- og lokalledd i frivillige organisasjoner å sørge for oppdatert informasjon i både Enhets- og Frivillighetsregisteret. Den vil også gjøre det enklere for flere lokallag å få organisasjonsnumre og kunne motta grasrotmidler.
Gevinst for både frivillighet og stat
Løsningen fungerer sånn at dersom nøkkelinformasjon, som for eksempel styresammensetning, oppdateres i en organisasjons medlemssystem, så sendes en endringsmelding automatisk til Brønnøysundregistrene. Det høres kanskje ikke ut som en så stor ting, men for lokale tillitsvalgte, som slipper å oppdatere opplysninger om organisasjonen to steder, er det noe som gjør hverdagen mye enklere.
Data fra Unicornis, som driver medlemssystemet HyperSYS, viser dessuten at det er store sprik mellom informasjon lagret i medlemssystemer og offentlige registrere som Frivillighets- og Enhetsregisteret. Og det er i medlemssystemene informasjonen er mest korrekt og oftest vedlikeholdes. Gevinsten med en integrasjonsløsning som dette er derfor stor for både organisasjoner og stat.
Selv om kildekode og løsningsforslag er tilgjengelig i oppstartsguiden kreves det fortsatt skreddersøm for å tilby muligheten. Hver enkelt organisasjon og/eller utvikler må selv velge om dette er en løsning de vil tilby. Erfaringene som er gjort gjennom den lange og grundige utviklingsperioden, er imidlertid et svært godt grunnlag å bygge videre på.
Politisk prioritet
For å nå målet om mest mulig aktivitet og minst mulig administrasjon, må vi ha gode systemer som skaper reell forenkling. I stortingsmeldingen «Frivilligheita – sterk sjølvstendig og mangfoldig», beskriver regjeringen fire frivillighetspolitiske mål som danner grunnlaget for prioriteringene framover. Punkt tre i denne meldingen er en forenklingsreform: «Det skal vere enkelt å drive ein frivillig organisasjon. Det skal vere enkelt for frivilligheita å søkje, ta imot og rapportere på offentleg støtte. Effektiv forvalting og digitalisering er blant verkemidla for å oppnå forenkling.»
I tillegg er det å «starte og drive en frivillig organisasjon» trukket frem som en av syv livshendelser i regjeringens nye digitaliseringsstrategi.
Vi i frivilligheten setter pris på den politiske viljen til å sette dette på dagsorden, men er opptatt av at det ikke bare blir med intensjonen. Det er stort behov for løsninger som er tilpasset våre utfordringer og vår virkelighet. Selv om det kan være mye å lære av løsninger som er utviklet for bedrifter, har frivillig sektor andre forutsetninger enn næringslivet. De aller fleste frivillige organisasjonene drives av frivillige ildsjeler, og de færreste har ansatte som kan ta seg av administrative oppgaver.
Utviklingspotensial for registeret
Frivillighetsregisterets hovedmål er å tydeliggjøre og gi kunnskap om frivillig sektor, forenkle dialogen mellom frivillige organisasjoner og det offentlige og å gi et grunnlag for utvikling av en helhetlig frivillighetspolitikk. Frivillighet Norge støttet innføringen av Frivillighetsregisteret, men vi mener at det per nå bare fungerer delvis etter hensikten. Mange frivillige organisasjoner har ikke registrert seg, og flere opplever at Frivillighetsregisteret ikke har ført til forenkling, men snarere har gitt organisasjonene merarbeid.
Integrasjonsløsningen er et stort skritt i riktig retning, men vi har fortsatt en vei å gå. Frivillighet Norge jobber kontinuerlig for at registeret skal videreutvikles og i større grad tas i bruk av det offentlige. Et mål med forenklingsreformen er at det skal bli enklere å søke og rapportere på offentlige tilskuddsordninger. Vi mener at Frivillighetsregisteret må være sentralt i dette viktige arbeidet med å skape reell forenkling for frivilligheten og ser frem mot et videre og fruktbart samarbeid for å gjøre dialogen mellom det offentlige og frivilligheten enklere og bedre.
(Bilde fra lanseringen av integrasjonsløsningen i oktober. Fra venstre: Lise Dahl Karlsen, Brønnøysundregistrene, Pål Kristen Rønnevik, Norges Idrettsforbund, Andreas-Johann Østerdal Ulvestad, Unicornis, Stian Slotterøy Johnsen, Frivillighet Norge, kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande. Foto: Frivillighet Norge/Birgitte Heneide)
Fakta om Frivillighet Norge:
• Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge. Vi arbeider for en helhetlig frivillighetspolitikk for å sikre vekst og utvikling i frivilligheten, som er en hjørnestein i norsk kultur og samfunnsliv.
• Frivillighet Norge ble stiftet i 2005 og har i dag mer enn 300 medlemsorganisasjoner, som til sammen representerer over 50.000 lag og foreninger over hele landet.
Fakta om integrasjonsløsningen:
• Løsningen er utviklet av Unicornis og Brønnøysundregistrene i samarbeid med Frivillighet Norge.
• Parallelt har også Norges Idrettsforbund og Brønnøysundregistrene utviklet en løsning spesialtilpasset NIF sitt system. Dette systemet har vært operativt siden 2016.
• Hver enkelt organisasjon og utvikler må selv ta valg på om integrasjon er en god løsning for dem.
• I Oppstartsguiden finner du informasjon om hva som må gjøres for å få tilgang til løsningen, samt eksempelkode og løsningsforslag.