Hvorfor ble du med i korps? Kanskje ikke for å bruke tid på tilskudds- og rapporteringsportaler.
78 prosent av den norske befolkningen er medlemmer av frivillige organisasjoner, og to tredjedeler av oss er frivillige. Det gir oss en verdi som enkeltpersoner, fordi det gir oss en meningsfull fritid, muligheten til å bli hørt og delta, utvikler oss sosialt og lærer oss noe nytt. Det gir også en verdi til samfunnet vårt, fordi frivilligheten styrker demokratiets grunnmur, tar vare på og videreutvikler kunnskap, bygger tillit og motvirker utenforskap.
Frivillighet Norge jobber for å skape rom for frivilligheten, fordi vi vet at frivilligheten er en grunnleggende del av et velfungerende samfunn. Vi vet også at samfunnet trenger frivillighetens raske respons og innovasjon for å avdekke nye samfunnsutfordringer og finne løsninger. Vi er opptatt av å motivere folk til å delta, og vi undersøker hva som får folk til å delta.
Vil drive aktivitet
Ikke mange oppsøker Røde Kors, en speidergruppe eller ei lokal sanitetsforening fordi de vil rapportere opplysninger til Brønnøysundregistrene. Folk blir med i frivilligheten fordi de vil være med på organisasjonenes aktiviteter, enten det er å synge i kor, hjelpe folk på sjøen og i fjellet eller ta vare på miljø og klima.
De aller fleste forstår likevel behovet for god kommunikasjon med det offentlige, og hvordan gode søknads- og rapporteringsrutiner gjør mer aktivitet mulig. Å finne finansiering, forholde seg til lover og regler, følge opp ansatte og frivillige og sørge for god drift på ulike andre vis, er nødvendige deler av organisasjonenes hverdag. Men det trenger ikke være den vanskeligste delen.
Å sørge for at de offentlige systemene er så gode og lett tilgjengelige at terskelen for å bruke dem er lav, er en vinn-vinn. For frivilligheten, som får frigjort tid til aktivitet. Og for offentlige aktører, som får den informasjonen de trenger for å sørge for god forvaltning av ulike deler av samfunnet vårt.
Vi ser mange veier til en enklere samhandling mellom frivilligheten og det offentlige. Under er noen av dem.
Forutsigbare støtteordninger
En utfordring vi ser er at organisasjonene må søke stadig mer kortsiktige prosjektmidler til arbeidet sitt. Det er en demokratisk utfordring når en minkende andel av de offentlige midlene er frie. Det gjør at det brukes mye tid på søknader og rapportering, og det truer organisasjonenes rolle med å avdekke behov i befolkninga og svare på disse.
Å sørge for offentlige tilskudd som er mer langsiktige og mer frie, er et viktig forenklingsgrep for frivilligheten. Vi ønsker oss en enklere tilskuddsforvaltning, hvor informasjon gjenbrukes og søknads- og rapporteringsrutiner er enkle og digitale. Konkrete tiltak her er flerårige tilskudd, mulighet til å overføre penger til neste år og en felles søknads- og rapporteringsportal for statlige støtteordninger.
Et enhetlig regelverk
Mange deler av det norske lovverket berører frivillige organisasjoner på ulike måter. Da er det utfordrende ulike regelverk har ulike definisjoner av begreper som «frivillig organisasjon». Det gjør organisasjonene usikre på om de defineres innenfor eller utenfor ulike støtteordninger og bestemmelser.
Frivillighet Norge jobber for at det skal etableres én enhetlig definisjon av frivillig organisasjoner som gjelder på alle områder. Denne ønsker vi skal kobles til Frivillighetsregisteret, slik at alle som er registrert i Frivillighetsregisteret er godkjente som frivillige organisasjoner på alle områder.
Vi er også opptatt av at nye regelverk må ta hensyn til frivillighetens natur og behov. Fordi frivillige organisasjoner opererer på så mange ulike områder i samfunnet vårt, er vi påvirket av mange ulike nye lover, og selv bestemmelser som ikke er myntet på oss, kan få store konsekvenser for oss. For å unngå utilsiktede negative konsekvenser, er det viktig at vi får komme til orde på et tidlig tidspunkt. Samtidig representerer organisasjonene mange særinteresser i samfunnet på en demokratisk måte. Verdien av å lytte til oss er derfor stor – det gir bedre beslutninger og bedre tjenester.
Frivillighet Norge jobber for at frivillige organisasjoner skal bli hørt i saker som påvirker oss. Vi mener også at terskelen for å delta i politikkutforming skal være lav, det er ikke alltid de mest veltalende som har den viktigste stemmen.
Frivillighetsregisteret som nøkkel
Mange av våre forenklingsønsker er knytta til Frivillighetsregisteret. Gjennom å hente inn informasjon fra frivilligheten her og gjenbruke denne andre steder, kan det offentlige gjennomføre prinsippet om «kun én gang». Dette målet vil kreve en endring av Frivillighetsregisteret, slik at mer informasjon kan registreres og gjenbrukes på tvers av ordninger.
Det har stor verdi for samfunnet vårt at flest mulig ønsker å delta i frivilligheten. Tilgjengelighet og forenkling er viktige verktøy for det offentlige i arbeidet med det.
Alle som, full av energi, har blitt med i en organisasjon for å gjøre en innsats for seg selv og andre, vet hvor demotiverende det er når de støter på fartsdumper som er unødvendig høye. Det er demotiverende når noe oppleves unødvendig vanskelig, når en ser at ting kan gjøres enklere, når en ikke skjønner hvorfor en gjør ting. Det utfordrer tilliten vår til politikere, det utfordrer demokratiet og det utfordrer deltakelsen.
(Foto: Shutterstock)