Digitale kyr og smarte fisker: Offentlig-privat sektorutvikling skaper vekst

Fire personer i debatt på stand i Arendal
Digitalisering og samarbeid mellom det private og det offentlige ble debattert i Arendalsuka.

Digitaliseringen påvirker hele samfunnet. Enten det er bonden som driver et datadrevet fjøs, eller oppdrettsfisk som dataslaktes og datafores. Hvordan få økt fart på digitaliseringen av  næringslivet?

Digitalisering skal skape verdier og spare penger. Det skal forenkle og effektivisere min og din hverdag, så vel som det offentlige og næringslivet. Brønnøysundregistrene har lenge samarbeidet med blant annet finansnæringen for å forenkle og digitalisere. Nå er vi i gang i et samarbeid med flere næringer, blant annet landbruksnæringen og havbruksnæringen.

Neste steg er å akselerere digitaliseringen og drive god sektorutvikling i Norge. Brønnøysundregistrene mener det som skal til for å øke farten er digital offentlig-privat sektorutvikling, som også er en del av regjeringens forenklingsarbeid for næringslivet og et samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet.

Dette var tema for Brønnøysundregistrene sitt arrangement på Arendalsuka, «Fremtidens digitale kyr og smarte fisker – digitalt offentlig-privat samarbeid skaper vekst», der Norsk landbrukssamvirke og Sjømatbedriftene deltok i panelsamtale med sine direktører, Ola Hedstein og Robert Eriksson, og statssekretær Hannah Atic fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Framhevet samarbeid

Statssekretæren framhevet naturlig nok at regjeringen ønsker fart i forenklingsarbeidet for næringslivet og at de er ambisiøse i sin målsetting. De er opptatt av at vi utvikler effektive løsninger, utnytter offentlige felleskomponenter, og er helt enige i at vi må sikre et digitaliseringsvennlig lovverk. Som Atic sa: – Vi investerer forholdsvis lite i forhold til de store besparelsene vi får i dette samarbeidet. Det som er bra for næringene, er bra for Norge.

Landbruksnæringen, ved Ola Hedstein, var klar på at et digitalt samarbeid er avgjørende for å kunne gi bonden en enklere hverdag. De er opptatt av å få ned rapporteringsbyrden, men også at dataene som bonden produserer via melkeroboter eller foringsroboter kan utnyttes til å gjøre både egen virksomhet og hele næringen bedre, samt heve kvaliteten på arbeidet og på landbruksproduktene.

Eierskap til data

Robert Eriksson i Sjømatbedriftene roste Brønnøysundregistrene og departementet for gode initiativ til samarbeid om datadeling, og fremhevet at det er viktig å digitalisere havbruksnæringen for å lykkes med god næringsutvikling i Norge. Forbrukerne av sjømat ønsker seg sporbare produkter og at hensynet til miljø ivaretas. Skal de komme forbrukerne i møte må næringen ha eierskap til dataene som produseres og dataene må kunne deles. Sjømatnæringen er også opptatt av å ha et regelverk som sikrer riktig bruk av dataene og ikke minst gode løsninger for datadeling.

Automatisk dataflyt

Fiskeridirektør Liv Holmefjord, som deltok i publikum, utfordret samarbeidsaktørene i spørsmålsrunden på automatisk dataflyt, for å unngå rapportering. Dette ga direktør ved Brønnøysundregistrene, Lars Peder Brekk, en mulighet til å vektlegge et nordisk prosjekt, Nordic Smart Government, der vi nettopp har dette som en helt sentral ambisjon. Brekk sa: Det er akkurat dit vi skal. Å måtte rapportere én gang, ja det er én gang for mye.

Offentlig privat samarbeid er en forutsetning

Regjeringen har et klart mål om besparelser på 10 milliarder kroner årlig fra 2017 til 2021. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har ansvaret for forenklingsarbeidet for næringslivet, og Brønnøysundregistrene er et sentral verktøy i arbeidet.

Når vi samarbeider med det private skaper vi mer. Offentlig-privat sektorutvikling er helt grunnleggende for å skape bedre løsninger for brukerne, og forenkle byråkratiet. I dag har vi mange prosjekter på gang, men for å få fart på digitaliseringen kreves det vilje og evne til enda mer samarbeid på tvers av forvaltningsnivå, sektorer og næringer. Brønnøysundregistrene ønsker å være en drivkraft i dette samarbeidet.