Det store registerløftet

En av de viktigste oppgavene til Brønnøysundregistrene er å gi trygghet, orden og oversikt i samfunnet gjennom pålitelige registerdata. Når 19 registre, som behandles i 14 ulike systemer, skal samles på én felles plattform, er det mange som skal ha tunga rett i munnen – nærmere hundre spesialiserte fagpersoner med smått og stort. Sammen legger de grunnlaget for å bringe digitaliseringen av Norge til et nytt nivå.

Norge var tidlig ute med å etablere sentrale registre over personer og virksomheter, med entydig, numerisk identifikasjon av alle aktuelle enheter. Til forskjell fra mange andre land ble registrene fra første stund brukt på tvers av sektorer og de har alltid hatt stor tillit i samfunnet.

En konsekvens av å ha vært tidlig ute, er også at teknologien foreldes. Den eldste teknologien som brukes i dag, skriver seg helt fra 1992. Å erstatte utdatert teknologi og systemløsninger før de slutter å fungere, er den viktigste grunnen til å lage en ny registerplattform og saksbehandlingsløsning. Samtidig blir den nye plattformen en sentral bærebjelke for digital kommunikasjon mellom næringslivet, innbyggere og myndigheter. Bare det faktum at ny løsning gjør det mulig å starte opp virksomheten en dag tidligere, er beregnet til å spare næringslivet for mer enn 600 millioner kroner.

Registrene MÅ virke

En nedetid for de mest brukte registrene våre ville vært kritisk for ordninger som samfunnet i dag tar for gitt, allerede etter et døgn. Hvis Løsøreregisteret stoppet opp, ble det vanskelig å behandle lånesøknader for både privatpersoner og bedrifter. Nedetid for Enhetsregisteret ville umiddelbart hindre næringslivet i å håndtere tilganger til tjenestene i Altinn.

Saksbehandlingen ved de mange registrene våre styres av regelverk, som støttes av IT. Når vi nå legger til rette for mer automatisk saksbehandling og mest mulig automatiserte vedtak, må løsningen kunne håndtere omkring 240 ulike regelsett, fra det helt generelle (som offentleglova) til det mest spesialiserte (for eksempel forskrift om grasrotandel).

Mye håndteres maskinelt allerede, men i ulike systemer fra ulike teknologiske epoker og med mange små og store tilpasninger opp gjennom årene. Det er ikke mange land som har tilsvarende registre som Norge, så vi har liten nytte av å kjøpe ferdige systemer.

Arbeidet inkluderer også alle støttesystemer og øvrig funksjonalitet som hører til de ulike registrene. For eksempel kunderegister, bestillingssystem, abonnementstjenester, søk og statistikk.

Digitalt inn – digitalt ut

I dag har vi ca. 60 tekniske grensesnitt for mottak og distribusjon av informasjon, og vi leverer ca. 690 ulike produkter fra registrene våre. I framtida vil mange av dem bli erstattet av åpne data.

En mer moderne arkitektur og plattform for saksbehandlingen skal samtidig gjøre det lettere å oppnå 100 prosent digitalt mottak av informasjon til registrene og 100 prosent digital avgivelse fra registrene.

Det er grenser for hvor mye av den utenforliggende kommunikasjonen som kan og bør håndteres i selve registerprosjektet, men det er ingen tvil om at prosjektet er en forutsetning for å bringe digitaliseringen av Norge til et nytt nivå.

Så snart vi nærmer oss valg av betydning for brukerne ute i samfunnet blir det avgjørende å ha god kontakt med verden utenfor. Brønnøysundregistrenes brukerforum blir et overordnet strategisk organ for prosjektet, i tillegg til samarbeidsfora for de ulike registrene.

Seks hovedleveranser

Prosjektet planlegger å være oppbemannet med fire utviklerteam innen utgangen av 2017. Seks hovedleveranser skal deles inn i flere mindre delleveranser. Vi bruker smidig prosjektmetodikk og ser også på hvordan vi kan realisere en delmengde av et register på ny plattform, mens resten fortsatt ligger på den gamle.

Rekkefølgen på registrene er valgt ut i fra risikovurdering og avhengigheter til andre registre.

For spesielt interesserte; vi baserer oss på mikrotjenester hvor tjenestene er løst koblet og kommuniserer via standardisert grensesnitt. Hovedplattformen er basert på Java (Spring Boot), og kjører i OpenShift, som er vår valgte plattform as a service.

Etter hvert vil resultatene fra dette arbeidet angå mange flere enn i dag, både i det offentlige og hos private IKT-leverandører. Det er også mange, ikke minst i offentlige etater, som må håndtere liknende problemstillinger i årene som kommer. Ta gjerne kontakt, for å høre mer eller fortelle om egne behov og erfaringer. Sannsynligvis har vi noe å lære av hverandre.

Comments are closed.