Deling av data som samfunnsverdi

Hvilke typer deling av data har størst verdi for næringslivet og samfunnet? Vi må tenke ut over deling innenfor offentlig sektor, og på flere felt enn åpne data.

Deling av data har de siste årene fått større plass i den offentlige digitaliseringspolitikken, og det er veldig bra. Men oppmerksomheten har først og fremst vært rettet mot deling av data internt i offentlig sektor, for å effektivisere offentlig sektor og skape bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. Gjennom vår lange erfaring med tett dialog med næringslivet, ser vi tydelig at dataene har vel så stor verdi for samfunnet hvis vi sørger for at næringslivet og frivillig sektor får muligheten til å bruke dataene i sine prosesser.

Derfor var Brønnøysundregistrene opptatt av å få på plass samtykkebasert lånesøknad i sin tid. Og det enorme gevinstpotensialet vi ser i de offentlig-private sektorutviklingssamarbeidene vi er involvert i, i landbruket, sjømatnæringen, byggenæringen med flere, understreker viktigheten av å se utover offentlig sektors egne interesser.

Stortingsmelding om datadreven økonomi

Dette er noen av hovedmomentene vi trekker fram i vårt innspill til den første stortingsmeldingen som skal drøfte ulike sider av den datadrevne økonomien.

Høsten 2019 tok daværende digitaliseringsminister Nikolai Astrup initiativ til å starte arbeidet med stortingsmeldingen. Ønsket var å få innspill til hvordan man kan dele mer data innad i næringslivet, mellom næringsliv og offentlig sektor og innad i offentlig sektor. I januar i år overtok distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland ansvaret for stortingsmeldingen, og en ekspertgruppe ledet av SINTEF-sjef Alexandra Gjørv ble nedsatt. Deres rapport, “Datadeling i næringslivet”, var klar i april. Stortingsmeldingen skal legges fram til høsten.

I innspillet til stortingsmeldingen trekker Brønnøysundregistrene fram at vi oppnår mer ved å ikke bare være opptatt av deling av data internt i offentlig sektor, men også gjennom offentlig-privat samarbeid. Dette var også blant hovedpoengene i fagdirektør David Norheims innlegg på innspillsmøtet i mars.

Datadrevet verdiskaping i næringslivet

Beregninger og estimater fra offentlig-private samarbeid (OPS) viser at de største verdiene oppstår når vi lykkes i å forbedre informasjonsutvekslingen mellom aktørene i markedet. I noen tilfeller finnes informasjonen som trengs hos det offentlige. Samtykkebasert lånesøknad er et eksempel på det. I andre tilfeller er det næringslivet selv som forvalter informasjonen som de trenger å dele. Her kan det offentlige spille en rolle i å sørge for effektiv og sikker tilgjengeliggjøring og deling.

Det er flere måter det offentlige kan legge til rette for bedre datadeling på:

  • Samarbeid med næringslivet om nødvendige standarder
  • Kreve API-er gjennom regulering
  • Tilgjengeliggjøre fellesfunksjonalitet for effektiv informasjonsdeling
  • Mulighet til å verifisere og validere data for økt automatiseringsgrad
  • Rapporteringskrav i tråd med bransjens egne behov

Forenkling for bedrifter i Norden

I prosjektet Nordic Smart Government, der målet er å forenkle hverdagen og skape vekst for små og mellomstore bedrifter i Norden, jobber Brønnøysundregistrene sammen med våre nordiske søsterorganisasjoner akkurat nå med å fullføre et forslag til veikart. I veikartet bruker vi flere av elementene fra listen over i forslag til strategiske grep, blant annet:

  • Open Accounting – sikker deling av bokføringsdata: En kombinasjon av standardisering og regulering for å sikre at alle bedrifter enkelt kan dele bokførings- og regnskapsdata når de ønsker det.
  • Tilgang til datatjenester for å verifisere kvaliteten på data: Handler om å legge til rette for å automatisere prosesser ved å tilby data og tjenester for å få tilstrekkelig datakvalitet til automatisering.

 

Anbefalinger om datakvalitet

Med datakvalitet i denne sammenhengen mener vi alt som inngår i en samlet vurdering av om data er egnet for bruk i en gitt situasjon. Vi anbefaler blant annet pådriveraktiviteter for å sikre at alle viktige data er beskrevet så komplett som mulig i Felles datakatalog, inkludert jevnlige rapporter på status for kvaliteten på beskrivelsene i datakatalogen.

Vi anbefaler også å at utviklingen av Felles datakatalog rettes mot å gjøre det enkelt for næringslivet å gjøre seg nytte av katalogen, i tillegg til videre arbeid med Felles datakatalog som termbase.

Anbefalinger om tilgjengelighet

Brønnøysundregistrene gir i innspillet en rekke anbefalinger om tilgjengelighet. I Regjeringens Digitaliseringsstrategi er det et tiltak om å utrede mulig plikt til å publisere åpne offentlige data. Vi anbefaler at plikten heller burde være å sørge for at data som det offentlige forvalter, tilrettelegges for deling, med de nødvendige mekanismer for å ivareta personvern, sikkerhet og tilgangsstyring, og for øvrig andre relevante krav. I tillegg gir vi en rekke anbefalinger om blant åpne data, det offentlige som kvalitetsstempel, og verdikjeder og bærekraft.

Comments are closed.