(Innlegget stod først på trykk i Computerworld 27.09.2018 og på cw.no)
Vi mennesker må forstå informasjonen før vi forsøker å mate en datamaskin med den. Derfor er begrepsarbeid helt sentralt i digitaliseringen av offentlig sektor.
Jeg sier «virksomhet», du sier «underenhet», hun sier «bedrift» og han sier «organisasjon». Hvordan kan det å rydde i begrepene bidra til mer digitalisering?
Denne måneden lanserte Nærings- og fiskeridepartementet Digital 21, en digitaliseringsstrategi som gir politikere råd om hvordan de kan hjelpe næringslivet med å digitalisere seg. En av anbefalingene er at «rettsregler tilpasses muligheter for utnyttelse av teknologi» og at «allerede gjeldende rettsregler må gjennomgås med sikte på tilrettelegging for nettopp digitalisering.
Automatisk saksbehandling
Skiftet fra enkeltsaksbehandling der saksbehandlere utøver skjønn, til at sakene behandles helt eller delvis automatisk, medfører at vi må ha riktig informasjon for å fatte avgjørelser. Det er derfor helt nødvendig å vite hvordan lovgiver har avgrenset seg; vi må vite hva som ligger i begrepene som benyttes i regelverket før vi kan mate en datamaskin med dem.
Signalene fra arbeidsgruppa i Digital 21 blir nok positivt mottatt hos dem som har fått kjenne på hvordan gjeldende reguleringer kan være en «show-stopper» for å ta i bruk ny teknologi. Usikkerhet rundt hvordan man skal tolke begrepene kan imidlertid også bidra til nettopp dette.
Regulatoriske sandkasser
Et tiltak i digitaliseringsstrategien er en anbefaling om å prøve ut det de kaller «regulatoriske sandkasser» – testarenaer, begrenset i tid og omfang, for å koble regelverk og teknologi og nye måter å levere tjenester på.
Slike testarenaer, men også andre initiativer på området, slik som Regelverkshjelpen, kan hjelpe lovgiver å få oversikt i regelverksarbeidet. Regelverkshjelpen er utviklet av Lovdata, Justisdepartementet og Universitetet i Oslo. Verktøyet er på prototypstadiet. Det gir blant annet hjelp til å analysere begreper, skrive godt språk og å sette opp lov- og forskriftstekst på korrekt måte. Hensikten er å gjøre viktig informasjon tilgjengelig for forfattere av lover på riktig tidspunkt i lovgivningsprosessen.
Flere virksomheter har de siste årene arbeidet med «orden i eget hus», altså å rydde og skape oversikt over informasjon de forvalter og begrepene som inngår. «Samboer», «inntekt» og «virksomhet» er ord som i dag tolkes på mange ulike måter avhengig av kontekst. Regulatoriske sandkasser kan hjelpe beslutningstakere og lovgiver å rydde i jungelen av begreper.
Koordinere begreper – ikke harmonisere
Harmonisering av begreper er imidlertid ikke et mål i seg selv. Dersom kun én tolkning av et begrep skal gjelde kan det føre til at flere enn tilsiktet får rettigheter og plikter de aldri skulle hatt, eller at de taper rettigheter. Det kan være tilfeller hvor lovgiver meget bevisst har lagt seg på ulike nyanser av begreper.
Derfor vil koordinering av begreper ofte gi vel så stor verdi som harmonisering. En slik verdi vil vi imidlertid først se når hver enkelt virksomhet dokumenterer og synliggjør sin begrepsbruk. Resultatet kan synliggjøres i en felles oversikter for begreper; en begrepskatalog.
Oversikten man vil få gjennom en felles begrepskatalog vil kunne bidra til å utvikle regelverket og i andre forenklingsprosjekter. Hvis den kobles sammen med de regulatoriske sandkassene som foreslås i Digital 21, vil det kunne gi lovgiver innsikt i hvordan forvaltningen der ute tolker regelverket som finnes i dag.
Må forstå informasjonen
Gjennom å koordinere og harmonisere begrepsbruken blir informasjonen vi gir til innbyggere og næringsliv mer oversiktlig. Det blir også enklere å vurdere om vi kan gjenbruke eksisterende informasjon (prinsippet om «kun én gang»). For å levere enda bedre tjenester til de vi er til for må vi utnytte teknologi, som for eksempel kunstig intelligens. Erfaringene viser at god informasjonsforvaltning og kontroll på begrepsbruken vår er alfa og omega for automatisering; vi mennesker må forstå informasjonen før vi forsøker å mate en datamaskin med den.
Brønnøysundregistrene er i førersetet i begrepsarbeidet, men vi må ha alle om bord dersom vi skal komme videre med digitaliseringen av offentlig sektor. Det burde foreligge et klart krav – ikke bare en oppfordring – om at alle etater som utveksler informasjon må være åpne om hvordan de definerer sine begreper.