Kobling av data fra Kartverket, Altinn og Enhetsregisteret gir stor forenkling for deg som har behov for å få tak i styret i et sameie, for eksempel når du skal sende et nabovarsel.
Det offentlige finner nye nyttige måter å sammenfatte data på.
Kobling av matrikkelnummer og organisasjonsnummer gjør at brukere av Fellestjenester BYGG, kommuner og andre kan få tak i styret til eierseksjonssameiet, i stedet for bare hver enkelt seksjonseier.
Forutsigbare regler i byggeprosessen
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er et nasjonalt kompetansesenter på bygningsområdet med sentral myndighet på flere områder innenfor bygningsdelen av plan- og bygningsloven. Et av våre hovedmål er å sikre forutsigbare regler for effektiv ressursbruk i byggeprosessen. I den forbindelse har vi utviklet den digitale regelverksplattformen Fellestjenester BYGG.
Hva gjør Fellestjenester BYGG?
Fellestjenester BYGG kontrollerer og sender inn byggesøknader til riktig kommune. I tillegg fasiliterer Fellestjenester BYGG kommunikasjonen mellom den som skal søke om byggetillatelse og berørte aktører, for eksempel naboer og ansvarlige foretak. Fellestjenester BYGG er basert på et offentlig-privat samarbeid, hvor staten har bygget plattformen i bunn, mens markedet utvikler og tilbyr moderne løsninger for ulike brukergrupper.
Gevinstpotensial på nær fem milliarder kroner
En av de mest brukte tjenestene på Fellestjenester BYGG er digital nabovarsling. Tidligere måtte nabovarsler sendes som rekommandert postsending, med en kostnad på 220 kroner per nabo. Ved bruk av digitale fellesløsninger har vi nå god nok digital sporing til å erstatte rekommandert sending. Naboene får nabovarselet i Altinn, og kan bruke svarskjemaet der til å svare digitalt. Naboer som er reservert mot digital kommunikasjon, får nabovarselet tilsendt i posten. Gevinstpotensialet for digitale nabovarsler er beregnet til 332 millioner kroner årlig i et femtenårsperspektiv – til sammen nærmere fem milliarder kroner.
Manglet kontaktinformasjon
I utviklingen av digital nabovarsling oppdaget vi flere mangler i det offentlige datagrunnlaget. Problemene knytter seg for eksempel til å få tak i personen som bor på hemmelig adresse, enka som bor i et uskiftet bo etter den døde ektemannen, eller som denne saken handler om – mangel på kontaktinformasjon til styret i et sameie.
Nå trenger du kun varsle styret
Dersom du skal bygge noe i nærheten av et sameie, trenger du kun å varsle styret. Styret varsler videre alle beboerne, og kan sende en felles uttalelse på vegne av sameiet. I byggesaker med store sameier som naboer, gjør det at du kan varsle noen få parter i stedet for opptil flere tusen beboere. Da sparer du som skal bygge mye tid på å innhente og kommentere alle innkomne merknader. Det er også tidsbesparende for saksbehandleren i kommunen som skal vurdere alle innkomne merknader.
Slik samarbeidet vi
Løsningen er gjort mulig ved at to av våre nasjonale felleskomponenter, Enhetsregisteret og Kartverket, har samarbeidet for å løse brukernes behov. Brønnøysundregistrene og DiBK har finansiert utviklingen av et åpent API som tilbyr matrikkelinformasjon om over 20 000 eierseksjonssameier. Kartverket har videre dekket egne kostnader for utviklingen som må til for å hente informasjonen til matrikkelen. Funksjonaliteten er tilgjengelig i den nye versjonen av matrikkelen som kom i produksjon 2. november i år.
Samarbeid gir gevinster
Slikt samarbeid på tvers av etater i offentlig sektor er nødvendig for å gi gode gevinster for brukere, kommuner og alle som drifter digitale løsninger. Det viser seg også at flere hadde behov for å få kontakt med styrene i sameier. Det gjelder blant annet landets kommuner, som har bruk for kontaktpersoner for styrene ved for eksempel renovasjon, fakturering, planarbeid, måking, parkering, vann og avløp. Mange kommuner har til nå hatt egne sideregistre som de må drifte og vedlikeholde manuelt. Bedre datakvalitet i nasjonale registre gjør forhåpentligvis at vi kan slette slike sideregistre for godt.