Da Brønnøysundregistrene deltok sammen med Difi på konferansen «Digitaler Staat» i Berlin i mars 2018, tok Riksrevisjonen i delstaten Hessen i Tyskland kontakt for å høre mer om digitalisering av offentlig sektor i Norge. De tok en studietur til Brønnøysund og Oslo i januar i år, hvor de fikk presentert Brønnøysundregistrenes og Difis rolle i digitaliseringen. Hessen hadde da nettopp fått egen digitaliseringsminister – noen få dager før Norge.
På EUs eGovernment Benchmark 2019 ligger Norge i toppen for tilgjengelighet av digitalisering av statlige, regionale og kommunale tjenester, mens Tyskland scorer litt over gjennomsnittet. Med store geografiske avstander har Norge et stort insentiv til å digitalisere offentlige tjenester. Dessuten bygger det norske samfunnet i langt større grad på tillit, både i forholdet mellom private og det offentlige og private seg imellom. Private kan stole på at informasjon blir behandlet i henhold til regelverket, og man kan stole på den informasjonen som er tilgjengelig.
Ulik forståelse av personvern
I Tyskland spiller fragmentering på grunn av den føderale strukturen en stor rolle, men den tyske forståelsen av personvern er også en viktig hindring når det gjelder digitalisering. Av historiske årsaker er man redd for en «big brother»-stat som vet alt om innbyggerne. Ofte misforstås situasjonen i Norge slik at man tror all informasjon om innbyggerne er offentlig tilgjengelig, noe som selvsagt ikke er riktig. Norge har som kjent implementert GDPR på lik linje med EU-medlemslandene, og setter personvern og sikkerhet i høysetet.
Hessen med Frankfurt og Rhein-Main-området er en økonomisk tungvekter blant delstatene i Tyskland, og har omtrent samme antall innbyggere som Norge. Riksrevisjonen i delstaten utreder nå hvilke muligheter som finnes for digitalisering av offentlig sektor, basert på erfaringene som er gjort i Norge på området. De inviterte Brønnøysundregistrene og Difi til en workshop i juni i Frankfurt og Wiesbaden.
Innholdet vakte interesse også i politisk miljøer, og statssekretær i Digitaliseringsdepartementet, Patrick Burghardt, fant ut at Norge var rett sted å legge sin første utenlandstur til. Tidligere i høst la han derfor turen først til Brønnøysund, så til Oslo. Det ble et tett program som omfattet en workshop med Brønnøysundregistrene, og deretter møter i Oslo med Difi, Skatteetaten og statssekretær Paul Chaffey fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Enhetsregisteret sentralt
Enhetsregisteret er spesielt interessant for de som besøker Brønnøysundregistrene, fordi det sørger for at ikke bare foretak men alle enheter – om de er private, frivillige eller offentlige – er entydig identifisert gjennom organisasjonsnummeret. Dette er en sentral forutsetning for å kunne utveksle informasjon om enheter i offentlig sektor, men også i privat sektor og mellom offentlig og privat sektor. Enhetsregisteret er derfor en del av den sentrale infrastrukturen for digitalisering av offentlig sektor. Siden registeret fungerer bra, får det paradoksalt nok lite oppmerksomhet. Betydningen av slik usynlig infrastruktur er derfor viktig å formidle i en slik sammenheng. Dette var også delegasjonen fra Hessen interessert i å vite mer om.
Brønnøysundregistrene har opp gjennom årene mottatt mange besøkende på studietur fra andre land. For oss er dette viktig, ikke bare fordi det gjør godt å få høre skryt fra andre, men også fordi vi ser på det som en viktig form for kunnskapsdeling. Vi blir kjent med andres løsninger. Det er en stor fordel når man skal utvikle egne løsninger. Man får nye ideer og nye innfallsvinkler. Dessuten er det viktig at dette arbeidet kan sikre Norge løsninger som er tilpasset en globalisert verden.
Viktig erfaringsutveksling
Bilde: Delegasjonen fra Riksrevisjonen og statssekretær i Digitaliseringsdepartementet fra den tyske delstaten Hessen, på besøk hos Brønnøysundregistrene.