Nytt digitaliseringsnivå krever tettere samarbeid

Digitalisering i offentlig sektor er det kraftigste virkemidlet til å forenkle og forbedre samhandlingen mellom publikum og det offentlige. Brønnøysundregistrene tilbyr mange av de nødvendige virkemidlene for å realisere forenklingsgevinster, men neste nivå av offentlig digitalisering krever tettere samarbeid, ikke minst med Difi.

Ingen offentlige etater digitaliserer tjenestene sine alene i et lukket miljø. Gjennom årene har fellesskapet bygget opp en rekke hjelpemidler til felles bruk. I dag kaller vi de mest brukte av disse for felleskomponenter, eller fellesløsninger, og det er stilt politiske krav om å bruke dem, blant annet i stortingsmeldingen Digital agenda for Norge, som er styrende for Regjeringens IKT-politikk.

Brønnøysundregistrene har blant annet ansvaret for felleskomponentene Enhetsregisteret og Altinn. Difi forvalter felleskomponenten ID-porten, som ivaretar påloggingen til Altinn og nesten alle andre digitale tjenester i det offentlige. Og ikke minst er Difi pådriver og koordinator for offentlig digitalisering, herunder oppfølgingen av Digital agenda.

Strategisk og praktisk samarbeid

Helt tilbake til tiden som «administrasjonsdepartement» har moderniserings­delen av KMD, og dermed også Difi, tradisjonelt vært opptatt av privatpersoner og innbyggertjenester, og overlatt virksomhetstjenester til Næringsdepartementet.

Departementene har aldri klart å få til en god koordinering av dette. Men på det praktiske planet samarbeider Brønnøysundregistrene godt med Difi om å koble sammen tiltak som fra gammelt av har havnet i hver sin silo: Fullmaktsregister for privatpersoner kan kobles med kontakt- og fullmakts­informasjon for virksomheter. ID-porten kan samkjøres med pålogging for virksomheter og utenlandske brukere. Digital post til innbyggere må håndteres i fornuftig samspill med digital post til næringslivet, på en måte som gir minst mulig merarbeid og merkostnader.

Brønnøysundregistrene spiller også en viktig rolle i Difis arbeid med felles rammeverk for helhetlig informasjonsforvaltning. I tillegg er vi i gjennomføringsfasen av prosjektet Felles datakatalog for offentlig sektor.

Som Altinndirektør møter jeg også Difi på strategisk nivå i stadig flere sammenhenger. Vi møtes i Skate, og i Skates arbeidsutvalg. Altinn er deltaker i styringsgruppa for ID-porten, mens Difi deltar i Altinns videreutviklingsråd. Dessuten samarbeider vi i viktige koordineringsfora for prosjekter som drives fra andre, for eksempel i prosjektet for nytt folkeregister og i Samhandlingsforum for A-ordningen.

Digital agenda trenger Altinn

I samarbeidet med Difi, som i digitaliseringsarbeidet generelt, fungerer Digital agenda som kompass og veiviser. Her stiller Regjeringen tydelige krav om samarbeid i offentlig sektor. Regjeringen vil «at virksomhetene bestreber seg på å finne løsninger sammen der vellykket digitalisering forutsetter et nært samarbeid».

Stortingsmeldingen trekker fram fem hovedprioriteringer for Regjeringens IKT-politikk. Jeg mener det er vanskelig å tenke seg denne politikken realisert uten Altinnløsningen som underliggende plattform og Altinnsamarbeidet som sentral samarbeidsarena.

Særlig to av satsingsområdene i Altinns nye strategi «Altinn for en ny tid» ligger tett opp til Digital agenda. Altinns satsingsområde «Brukerorientering» gir mye av svaret på regjeringens hovedprioritering «Brukeren i sentrum», og satsingsområdet «Støtte til myndighetsutøvelse» gir god hjelp til å oppfylle hovedprioriteringen «Effektiv digitalisering av offentlig sektor».

Digital agenda er også opptatt av IKT som grunnlag for næringsutvikling. Her er det et mål etter Altinnstrategien at teknologien vår skal bli lettere tilgjengelig for privat IKT-sektor i neste versjon. Stikkord her er åpen kildekode, åpne standarder, og mer avansert innovasjonssamarbeid med privat sektor.

Altinn må levere

Alt samarbeid krever forsakelser. Alle etater kunne ønsket seg funksjonalitet, registerdata og rutiner som er litt annerledes enn det fellesløsningen kan levere. Men, det er liten tvil om at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bruke felleskomponenten Altinn framfor at hver etat utvikler separat infrastruktur for digital dialog. Derfor er det også hovedregelen etter Digitaliseringsrundskrivet at Altinn skal brukes.

Likevel sier det seg selv at myndighetsorganer med ansvar for samfunnskritiske oppgaver ikke kan godta definisjoner, rutiner, frister eller funksjonalitet som ikke ivaretar deres vesentlige behov. Eller som de ikke kan være trygge på at dekker behovene i morgen.

Det er godt kjent at Altinn ikke er sikret den finansieringen som vi har påpekt at er nødvendig for å realisere strategien. Samtidig er det en klar forutsetning i Brønnøysundregistrenes tildelingsbrev for 2017 at «Altinn skal videre­utvikles og forvaltes med sikte på å fortsette å være en moderne løsning som har høy sikkerhet, tilfredshet og tillit hos brukerne». Tildelingsbrevet er også tydelig om at implementering av Altinn-strategien er en hovedprioritering for oss i 2017.

Dette bekrefter at Altinn har den nødvendige politiske støtten til fortsatt å være en motor i offentlig digitalisering, som ingrediens i en større helhet, i et samarbeid med fagpersoner og institusjoner, privat og offentlig, nasjonalt og internasjonalt. Alle er likevel klar over at gode intensjoner ikke er nok til å gjennomføre det digitale skiftet som bare så vidt har begynt.

Vi fortsetter samarbeidet med Difi og mange andre, uansett siloer og formelle barrierer. Så håper vi på sterk og helhetlig styring og finansiering på tvers av departementer og sektorer. Slik vi allerede får så godt til på operativt nivå.

  • Onar Aanestad

    Gratulerer med lanseringen av Forenklingsbloggen! Altinn er en viktig motor i digitaliseringen av Norge, og Difi ser frem til et fortsatt tett og godt samarbeid med Atlinn og Brønnøysundregistrene. Det er helt nødvendig for å løse felles samfunnsfloker og for å få fart på digitaliseringen. Vi ser frem til kommende blogginnlegg!