Gevinsten av forvaltningens samarbeid med finansnæringen, med Altinn som sentral plattform, er allerede beregnet til 40 milliarder kroner. Og nå kommer flere prosjekter, flere etater og etter hvert flere bransjer på banen.
Det handler mye om autorisasjon, informasjonsforvaltning og konstruktivt påtrykk fra private interessenter.
Vi gjør det enklere – sammen
Samarbeidsinitiativet Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP) bruker slagordet «Vi gjør det enklere – sammen». Samarbeidet startet før jul 2015 med Finans Norge, Skatteetaten og Brønnøysundregistrene. Fra høsten 2017 ble Politiet og NAV med. Det er også god dialog med Meglerbransjen v/ Eiendom Norge samt Statens Kartverk.
Grunnlaget for dette samarbeidet var at finansnæringen selv, gjennom næringsorganisasjonen Finans Norge, estimerte samfunnsbesparelser i størrelsesorden 40 milliarder i en 10 års periode ved økt digital informasjonsutveksling.
En viktig faktor var partenes deltakelse i Altinns Innovasjonsnettverk – innovation@altinn – hvor ideen rundt Brukerstyrt samtykke som del av Altinns autorisasjonsløsning, ble videreforedlet. Bruk av samtykkefunksjonaliteten vil skje i alle sektorer. Ved at den inngår i en sentral, offentlig felleskomponent, spres de nye mulighetene enkelt, likeartet og kostnadseffektivt til hele samfunnet.
Vi startet analysefase og forprosjekter for de tre første prosjektene i 2016. Dette var Samtykkebasert lånesøknad, Forbedret konkurshåndtering og Kontrollinformasjon. Reviderte analyser viser at disse tre alene har ca. 10 milliarder i positiv samfunnseffekt for private virksomheter og privatpersoner samt offentlig sektor. Vi jobber nå med å analysere de neste prosjektene, hvor vi har ca. 30 ideer å jobbe ut fra og flere kommer inn.
Autoritativ informasjon
Den informasjonen vi snakker om, er det vi kaller autoritativ informasjon. Det vil si informasjon som er innsamlet, validert og kvalifisert gjennom en prosess basert på offentlig myndighetsutøvelse. Populært kan vi si informasjonen er «myndighetsstemplet». Det er slik informasjon, opprinnelig avgitt av privat sektor til det offentlige, som kan gjenbrukes og viderebrukes i privat sektor. Ved økt digitalisering basert på juridiske gode behandlingsprinsipper og forutsetninger – hvor alle har stor tillit til at informasjonen er korrekt – gir dette en stor samfunnsgevinst.
Verdien skapes altså ved utveksling av denne type informasjon, og blir enda mer «verdiøket» ved at privat og offentlig sektor samarbeider bedre om både innhenting av informasjon fra det private, gjerne basert på lovhjemmel, og deling, gjerne basert på informert samtykke.
Det er samtidig en gjensidighet i delingssamarbeidet; også dataflyt inn til etatene fra finansnæringen skal forenkles. Det er foreløpig det viktigste utgangspunktet for samarbeidet med Politiet og NAV.
Lovhjemmel, delegering og samtykke er basis for det juridiske behandlingsgrunnlaget, både på offentlig og privat side.
Informasjonsforvaltning
For å kunne dele informasjon, må vi vite hvilken informasjon det offentlige har innsamlet og lagret, samt det juridiske behandlingsgrunnlaget. I de tre prosjektene ovenfor var dette en kunnskap ulike parter satt inne med på hver side. For å behandle en lånesøknad trenger banken informasjon om lønn, arbeidsforhold og gjeld som grunnlag for kredittvurdering. Informasjonen er samlet inn og «myndighetsstemplet» av etatene. Lånesøkeren kan skaffe kopier av dette selv og gi det videre eller – enklere for begge parter – gi samtykke til at det hentes direkte fra kilden.
Men det offentlige har samlet mye mer, og hvis vi skal øke verdien gjennom gjenbruk, må vi vite hva som finnes, hvor det finnes og hvem som til enhver tid har (eller kan få) adgang til dataene. Brønnøysundregistrene har fått i oppdrag å etablere en Felles datakatalog. I disse dager fylles den med informasjon fra mange etater om hva slags data det offentlige allerede har om bedrifter, privatpersoner og frivillige organisasjoner, hvilken informasjon dataene gir og hvem informasjonen kan deles med. Dette gir en unik mulighet til å ha finne fram til nye områder for deling av data, blant annet med privat sektor gjennom brukerstyrt samtykke.
Et viktig press på byråkratiet
I et avansert, demokratisk samfunn ønsker vi at offentlige myndigheter skal endre seg gjennom grundige, gjennomtenkte prosesser trygt innenfor rammen av langsiktig, politisk tenkning. Da kan det være en prøvelse å samarbeide med et utålmodig næringsliv med behov for tydelige endringsplaner og rask gjennomføring. Denne prøvelsen er viktig for oss, jeg vil si helt avgjørende for at vi strekker oss så langt som mulig, med respekt for både egne rammer og omverdenens behov.
Vi som møtes, diskuterer og planlegger DSOP-samarbeidet lærer nytt hele tiden og finner stadig fram til nye ideer og nye anvendelser av ideer vi allerede har.
Finansnæringen er ikke på noen måte alene om å ha behov for oversikt over offentlige data og tilgang til informasjon som kan deles gjennom brukerstyrt samtykke. Selv kjenner jeg litt til initiativer som gjelder landbruk, sjømat, olje og gass, og det finnes sikkert mange flere. Presset på myndighetsaktørene vil bli stadig sterkere. Og i forenklingens og effektiviseringens navn har vi veldig godt av det.
Oppfordringen til slutt må være at alle offentlige etater må skynde seg å sikre oversikt over egne data. Orden i eget hus er starten på en felles offentlig informasjonsforvaltning. Når næringsaktørene banker på, får du uansett en jobb å gjøre, men den blir morsom og nyttig. Så finner dere ut av det – sammen.