Hvis privatpersoner og virksomheter skal slippe å opplyse mer enn én gang om det samme, må alle som har lov til det, kunne dele data med hverandre. Nå kan du se selv hvordan de skal få vite hvilken informasjon som allerede finnes.
Det er et politisk mål at alle skal spare arbeid ved at opplysninger bare etterspørres en gang til det offentlige. Samtidig skal myndighetene slippe å bruke ressurser på å spørre etter ting som allerede finnes et sted. Så langt det er tillatt skal også private kunne gjenbruke informasjon i offentlige datasett.
«Én gang – ett sted»
Det grunnleggende prinsippet, «én gang – ett sted», som blant annet er vektlagt i stortingsmeldingen Digital agenda for Norge, har vært et urealisert mål for norsk forvaltningspolitikk i nærmere 30 år.
Felles enhetsdefinisjoner og identifikasjonsnumre i de sentrale registrene var en god start allerede på 1980-tallet. Senere har vi fått god tilgang til grunndata fra registrene, blant annet gjennom Altinn. Og ganske nylig har vi fått på plass muligheter for at den som har gitt opplysninger til et offentlig organ, kan samtykke til at en bestemt offentlig eller privat tredjepart får innsyn i spesifikke data som vedkommende selv har avgitt tidligere.
Deling av data, slik at de bare må oppgis én gang til ett sted, forutsetter tillatelse til å dele data. I tillegg forutsetter det altså at vi kan vite hvilke data som finnes i de mange datasettene som det offentlige holder seg med.
Felles datakatalog
Brønnøysundregistrene har fått oppgaven med å tilrettelegge en felles datakatalog, hvor hver enkelt dataeier selv beskriver datasettene sine og viser hvor de er tilgjengelig. Prosjektteamet har tett kontakt med myndighetsorganer som NAV, Skatteetaten, Kartverket, Lånekassa og Politidirektoratet. Flere er med og enda flere kommer til etter hvert.
Parallelt leder Difi et spesifikasjonsteam, som klargjør hvordan datasettene skal beskrives og hvilke detaljer som er nødvendig for at datakatalogen skal få maksimal verdi.
Prosjektet «Felles datakatalog» skal være avsluttet ved årsskiftet 2017/2018.
Den katalogen som er publisert nå, er foreløpig langt fra komplett, og løsningen skal fortsatt bli enklere og mer funksjonell. Samarbeidet i prosjektteam og spesifikasjonsteam er åpent, selvkritisk og konstruktivt. Likevel har vi helt sikkert mye å lære fra konkrete brukerkommentarer.