(Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv 6. november 2018)
Stadig flere offentlige etater og kommuner velger å ansette egne it-ressurser i stedet for å bruke markedet. Årsaken er åpenbar.
Enda et statsbudsjettforslag er lagt fram. Nok en gang blir etatenes budsjetter litt mindre enn forrige års. Likevel fortsetter etater og store kommuner å ansette stadig flere utviklere, arkitekter og eksperter på design og brukeropplevelse. IKT-bransjen fortviler over at store etater og kommuner konkurrerer med bransjen om de beste hodene. Selv om dette kan se ut som en selvmotsigelse i en tid med nedskjæringer, har det en naturlig forklaring, som jeg straks kommer tilbake til.
Brønnøysundregistrene har, blant mye annet, ansvaret for Altinn-plattformen. Helt siden starten for 15 år siden, er det norsk IKT-bransje som har stått for drift, applikasjonsforvaltning og videreutvikling av Altinn-plattformen. Ved siste kontraktsinngåelse fikk vi inn hele fire leverandører på videreutvikling, i tillegg til leverandører på drift og applikasjonsforvaltning.
Når regjeringen bevilger penger til Altinn, går derfor en meget stor andel av millionene direkte videre til IKT-bransjen. Vi har gode erfaringer med å benytte markedet. Altinn har utvilsomt ført til viktig kompetansebygging, både innen norsk IKT-bransje og for offentlig sektor som deltar i Altinn-samarbeidet.
Fra fossefall til kontinuerlige leveranser
For å forstå hvorfor sourcing-strategien i offentlig sektor er i ferd med å forandres, må vi se på de betydelige endringene som har skjedd i hvordan IKT-løsninger utvikles. Tidligere års IKT-prosjekter var ofte store og tunge, gjerne i hundremillionersklassen, og fulgte i stor grad den såkalte fossefallsmodellen. Det betyr at kunden ga en leverandør en omfattende og detaljert kravspesifikasjon som leverandøren brukte flere måneder på å utvikle. Deretter hadde kunden ansvar for å akseptere leveransen rett før den gikk i produksjon. Da var det ofte for seint å gjøre vesentlige endringer.
I dag er det smidig prosjektmetodikk og små, hyppige leveranser som gjelder. Altinn har gått fra tre til 12 årlige produksjonssettinger av forbedringer på plattformen. Idealet er kontinuerlige leveranser med ukentlige eller til og med daglige release’er. Mantraet er å «feile raskt», lære av feilene og komme med raske forbedringer. Alle er enige om at IT-løsninger aldri blir ferdige, men må forbedres kontinuerlig basert på gode prinsipper for tjenestedesign og brukerinnsikt.
Budsjettmodell for en ny tid
Så hvordan passer egentlig moderne prinsipper for tjenestedesign, smidig prosjektmetodikk og kontinuerlige leveranser sammen med dagens statsbudsjettmodell? Budsjettmodellen er i stor grad basert på at etatene må bruke uker og måneder på skrive overbevisende satsingsforslag med omfattende gevinstanalyser, gjerne med bistand fra konsulentbransjen – kanskje til og med fra PR-bransjen. Hvis satsingsforslagene overlever på veien opp til politisk ledelse, må forslagene konkurrere med en mengde andre gode formål på regjeringens budsjettkonferanser i mars og august.
Det sier seg selv at dette ikke fungerer for smidig og kontinuerlig videreutvikling. Faren for «diskontinuerlig utvikling» er overhengende. Derfor har mange offentlige virksomheter funnet ut at løsningen er å ha tjenestedesignere, IT-arkitekter og utviklere ansatt «på huset». Disse kan arbeide ufortrødent med å forbedre og modernisere de digitale tjenestene år etter år – uavhengig av om etaten vinner i regjeringens satsingsforslagsbingo.
Trenger sikkerhet
Gartner dokumenterte allerede i fossefallepokens tidsalder at de initielle utviklingskostnadene for et IT-prosjekt i gjennomsnitt bare utgjorde åtte prosent av de totale levetidskostnadene for en digital løsning. Hvis vi kan være enige om at det nå er smidig utvikling og kontinuerlige leveranser som gjelder, finnes det da noe alternativ til at det offentlige gjør stadig mer IT-utvikling selv? Er det ikke smartest å ansette folk når det er snakk om aktiviteter som skal pågå kontinuerlig?
Jeg tror svaret kan være både ja og nei. Utviklingen av digitale løsninger skjer i et stadig større tempo. Det er gode grunner til å benytte drivende dyktige IKT-leverandører i privat sektor med spisset kompetanse. Men for fortsatt å kunne bruke markedet i utstrakt grad, må offentlige virksomheter ha sikkerhet for faste, årlige rammebevilgninger til kontinuerlig videreutvikling og innovasjon. Samtidig kan det ikke være tvil om at offentlig sektor også trenger solid IKT-kompetanse innomhus – uansett hvilken måte vi velger å benytte markedet på framover.