Nye toner fra Oppgaveregisteret

Illustrasjon til artikkel om Oppgaveregisteret

Ny politisk oppmerksomhet, ny teknologi og nye arbeidsmåter har pustet nytt liv i et gammelt instrument for næringsforenkling. Og nå spiller etatene med.

I år er det tjue år siden oppgaveregisterloven ble vedtatt med det formål å «… sørge for effektiv samordning og utnyttelse av oppgaveplikter som offentlige organer pålegger næringsdrivende» (lovens §1). Loven ga hjemmel for at det nye organet, som ble lagt til Brønnøysundregistrene, kunne kreve inn detaljerte opplysninger fra statsetatene om de rapporteringspliktene som ble pålagt næringslivet. Både om innholdet/spørsmålene i skjemaene og om belastningen som dette påførte næringslivet. Oppgaveregisteret har altså kjennskap til hvilke opplysninger som er etterspurt, ikke hva den enkelte har gitt av svar.

De praktiske forutsetningene for å gjennomføre samordning av oppgaveplikter var derimot ikke på plass for tjue år siden. Forvaltningspolitisk var det også problematisk å tillegge det nye organet instruksjons- og koordineringsmyndighet på tvers av de departementale styringslinjene.

Ny giv: Informasjonsforvaltning

I dag er Informasjonsforvaltning et satsingsområde for offentlig forenklingsarbeid, prioritert av samarbeidsarenaen Skate og stortingsmeldingen Digital agenda for Norge. Da blir det et viktig mål å oppfylle «once only»-prinsippet. Det betyr at den enkelte bare skal rapportere enhver opplysning én gang til det offentlige. Så skal andre offentlige instanser som har rett til de samme opplysningene, få dem fra den første mottakeren heller enn å spørre om igjen. Denne felles forståelsen og prioriteringen av samordnet datafangst har ført til større interesse for Oppgaveregisterets data hos statsetatene.

Samtidig ser vi en fornyet politisk interesse for å kunne måle utviklingen på digitaliseringsområdet. Difi (på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet) vil måle overgangen fra papirbasert til digital rapportering. Næringsdepartementet vil følge med på belastningen for næringslivet. Begge deler forutsetter et fullstendig og oppdatert oppgaveregister.

For første gang siden loven trådte i kraft har Brønnøysundregistrene nå fått i oppdrag å vurdere behovet for endringer i oppgaveregisterloven. Det er et solid signal om økt politisk oppmerksomhet, som vi skal ta godt vare på.

Tilgjengelige data – enkelt vedlikehold

I dag har Oppgaveregisteret kjennskap til mer enn 680 rapporteringsplikter for næringslivet, med ulik frekvens og ulikt omfang, pålagt av omkring 50 forskjellige etater. Sannsynligvis også med en del overlappende spørsmål og unødvendig dobbeltarbeid for næringslivet og dermed et godt grunnlag for samordning.

Vi vet at ikke alle etater har vært like flinke til å melde fra om endringer i skjemaene sine eller endret tidsbruk (belastning) for dem som skal svare. Dermed er det svakheter og usikkerhet i de tallene som kan publiseres fra registeret og nytten blir begrenset.

Løsningen har vært å tilgjengeliggjøre det vi har av data i registeret, sørge for at etatene selv oppdager feil og gjøre det enkelt for dem å rette opplysningene i et moderne, lett tilgjengelig selvbetjeningsverktøy.

Vi leverer oversikter over relevante oppgaveplikter som den enkelte næringsdrivende kan vente seg (ut fra kjente opplysninger om bransje og størrelse). Dette har vist seg nyttig for mange i en etableringsfase, kanskje særlig for gründere av utenlandsk opprinnelse, med liten kjennskap til offentlig sektor i Norge.

For etatene selv gir vi tilgang til en samlet oversikt over oppgaveplikter de selv har pålagt næringslivet. Vi leverer også en «åpne data»-tjeneste, hvor hvem som helst kan laste ned hele Oppgaveregisteret som datafil eller hente ut spesielle data ved hjelp av definerte søkekriterier. Og vi leverer ulike statistikker basert på de opplysningene som til enhver tid er registrert i Oppgaveregisteret.

Bruk gir kvalitet og kvalitet gir bruk

Etter at det nye registreringsverktøyet ble tilgjengelig for statsetatene ved årsskiftet ser vi en dramatisk økning i antall oppdateringer, og vi opplever en økt interesse for produktene fra Oppgaveregisteret.

Som ansvarlig for en rekke samfunnskritiske registre kjenner Brønnøysundregistrene disse mekanismene godt: Når et register brukes, blir feilene oppdaget og rettet. Når registeret blir riktigere blir det mer brukt. Denne gode sirkelen er selve blodomløpet for et velfungerende informasjonssystem.

Prøv selv

Enten du er næringsdrivende og nysgjerrig på egne oppgaveplikter eller du representerer en etat som pålegger dem; gå inn på sidene våre og ta en titt. Vi vil gjerne spille sammen med næringslivet og etatene. Hvis du legger inn en kommentar i bloggen, tar vi kontakt tilbake. Så starter vi der.

Comments are closed.