I overgangen til digital kommunikasjon bedres mulighetene for sikkerhet og transparens. Samtidig blir kompliserte regelverk og ulik teknologi et hinder for å hjelpe hverandre å fungere i samfunnet.
Blant de mange digitaliseringsutfordringene som samarbeidsorganet Skate har blinket ut for å angripe i fellesskap står Fullmaktsløsning for innbyggere høyt oppe på lista. For hvordan skal vi oppfylle stortingsmeldingen Digital agendas krav om at du som innbygger enkelt skal «få vite hva offentlig sektor vet om deg og hvem som har sett denne informasjonen», når andre opptrer på dine vegne i en digital verden? Og hvordan sikrer vi helhetlige og brukervennlige tjenester på et så krevende område, når vi samtidig skal ivareta personvern og sikkerhet?
På en rekke svært ulike samfunnsområder, med stor variasjon i krav og forutsetninger, har det alltid vært nødvendig at noen kan representere en annen. Det kan handle om å bistå med transaksjoner for egne barn, å håndtere formelle oppdrag som oppnevnt verge eller å hjelpe venner og familiemedlemmer med søknader og rapporter under kompliserte regelverk. I papirverdenen finner folk alltids løsninger på dette. Det er enkelt nok å dele papirdokumenter. Og er ikke den reelle avsenderen i stand til å signere på egen hånd, er det lett, om enn sjelden lovlig, å etterligne en underskrift.
Digitalt låner vi kanskje hverandres passord og elektroniske ID og roter dermed til enhver mulighet for sporbar oversikt over hvem som i praksis har gjennomført hvilke digitale handlinger.
Trygt og enkelt for Innbygger og fullmektig
Problemstillingen berører så godt som alle offentlige organer. Blant de viktigste er Skatteetaten, NAV, helsesektoren, kommunal sektor – og selvsagt Statens Sivilrettsforvaltning som vergemålsmyndighet.
«Offentlige tjenester skal fremstå sammenhengende og helhetlige for brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem», foreskriver Digital agenda, og føyer til at sektorene derfor må «samarbeide om å lage helhetlige brukerrettede løsninger». Det er her Skate kommer inn.
Etter forslag fra Difi har Skate gitt Brønnøysundregistrene prosjekteierrollen for Fullmaktsløsning for innbyggere. I praksis går oppdraget ut på å samle troppene og lede arbeidet fram mot kunnskap og løsninger for hvordan fullmektigens og innbyggerens ansvar og rettigheter skal ivaretas i digital kommunikasjon. Mest mulig helhetlig, enkelt, sporbart og kostnadseffektivt. Men selvsagt uten å gå på bekostning av informasjonssikkerhet og personvern.
Helhetlig tilgangsstyring
De fleste berørte myndigheter er også sentrale aktører i Altinnsamarbeidet og ikke ukjent med slike utfordringer. Et konsept for Helhetlig tilgangsstyring er sentralt i Altinns produktstrategi. Det dreier seg om å sikre oversikt over hvem som har tillatelse til å bruke data og funksjonalitet for å ivareta delegering av tilgang og brukerstyrt samtykke.
Allerede i dag har vi en fungerende løsning for brukerstyrt samtykke – for privatpersoner så vel som virksomheter – og konkrete produkter fra etatenes samarbeid med finansnæringen.
I prosjektet Fullmaktsløsning for innbyggere handler mye foreløpig om å bli kjent med hverandres problemstillinger – heve blikket over egen etatshverdag og få den samme respekten for andre regelverk og andre innbyggerbehov enn de man møter hjemme i egen etat.
Det er selvsagt sentralt for å finne fellesnevnere og nødvendige kompromisser i dette prosjektet, men jeg er sikker på at det også skal komme til nytte for respektfullt samarbeid om andre tverretatlige digitaliseringsutfordringer i mange år framover.
Vi skal likevel ikke gå oss vill i fordypet grubling over intrikate juridiske begrensninger. Fra høsten blir det viktig å involvere brukerne selv – både den som representeres og den som har eller trenger fullmakt. Da skal vi oppsøke praktisk realiserbare muligheter uten å la oss skremme av komplisert juss per i dag.
Umulig lovverk?
En teknisk løsning som skal ivareta fullmektigens kommunikasjon på vegne av en annen må likevel forholde seg til regelverkene. Bare godta transaksjoner og innsyn som er ubetinget akseptert i det aktuelle regelsettet.
Det gjelder selvsagt ulike regelverk for ulike ordninger i forskjellige etater og det er lagt inn en mengde begrensninger i det enkelte regelverket, Jo mer vi studerer dette, jo tydeligere blir det at mange må ha funnet praktiske løsninger som ikke nødvendigvis er helt tillatt. Simpelthen fordi de formelle kravene knapt er mulig å oppfylle.
Som så ofte ellers; i overgangen til digital kommunikasjon bedrer vi mulighetene for sikkerhet og transparens, men bare hvis vi stenger døra for juks og snarveier fra en mer ustrukturert fortid. Men hvordan skal folk ordne seg når de ikke lenger kan etterlikne bestefars håndskrift, hjelpe naboen å snakke med NAV eller bistå den uføre med å holde orden på økonomi og forpliktelser?
Fellesprosjekt: Politisk oppmerksomhet
Bare de formelle vergemålene berører mer enn 60 000 innbyggere. Hvor mange som får hjelp av familie og venner med å håndtere byråkratiet på ulike vis, vet vi ikke, men antallet er nok betydelig større.
Det er neppe mulig å realisere ambisjonene i Digital agenda uten et krevende arbeid med å etablere helhetlig tilgangsstyring i Altinn. Besparelsene vil til gjengjeld være store, både for innbyggeren, for den som opptrer på vegne av innbyggeren (representanten) og for en rekke instanser i offentlig forvaltning.
Det er dessverre vanlig å tro at så godt som alle utfordringer med privatpersoners bruk av digitale tjenester er et generasjonsproblem og bokstavelig talt vil dø ut av seg selv. Det gjør de altså ikke. Et naturlig fellesprosjekt for etatene på siden av Fullmaktsløsning for innbyggere må være å jobbe fram en forståelse i relevante politiske miljøer for regelforenkling og digitale løsninger på fullmaktsområdet. Veien dit går gjerne gjennom toppledelsen i egen organisasjon.