Tillitsbasert ledelse og flere kvinner i ledende roller blir viktige stikkord for meg, som ny kommunikasjonsdirektør i Brønnøysundregistrene.
I Hurdalsplattformen trekker den nye regjeringen frem at en av de viktigste satsingene fremover er en tillitsreform i offentlig sektor, men hva betyr dette i praksis?
Jeg har opprinnelig mine røtter fra Kragerø, og etter en trygg og aktiv oppvekst der tok utforskerlysten over og jeg valgte å flytte hjemmefra som 16-åring. Studentlivet i hovedstaden i kombinasjon med flere utenlandsopphold mettet ikke utforskerlysten, og jeg startet derfor som trainee hos IBM, før jeg flyttet til Helgelandskysten og fortsatte karrieren der. Helt siden min oppstart i arbeidslivet har mine nærmeste ledere sett et potensial i meg og gitt meg mer ansvar etter kort tid. Jeg ønsker å gi andre den samme muligheten til å ta lederposisjoner, og er opptatt av hvilke rollemodeller vi som ledere er for andre.
Leder – men også forelder
For meg er det viktig å vise at det er mulig å kombinere familieliv med et arbeidsliv med mye ansvar og høyt tempo. For å få til dette trenger vi ledere som forstår hva det vil si å sette barna først, uten at det skal oppfattes som en hindring for å kunne gjøre en god jobb. Fleksibilitet og tilrettelegging er nøkkelord, og vi som ledere har et ansvar for å gå foran som gode rollemodeller. Livet er mer enn jobb, og vi må tørre å vise at det er både mulig og ønskelig med ledere som også prioriterer familieliv og fritid, og som har tillit til at medarbeiderne kan levere uten din tilstedeværelse.
Det må vises tillit over tid, og man må akseptere at ved delegeringen blir jobben gjort annerledes enn du selv ville ha gjort. Det må være rom for å være mindre tilgjengelig i perioder, ikke ha mulighet til å reise i jobben, eller delta på møter etter arbeidstid. Det betyr ikke at du gjør en dårligere jobb, bare at du gjør den annerledes og til andre tider.
Gjødsle og vanne
Ledelsesfaget har også behov for innovasjon, og kanskje dette er den nye innovasjonen? Jeg har inntrykk av at stadig flere i offentlig sektor opplever en økende mistillit gjennom et stadig større krav om å dokumentere bruken av tid, som fort kan ta fokuset vekk fra jobben som faktisk skal gjøres. Blant annet har flere fastleger og lærere gitt uttrykk for sin frustrasjon over nettopp dette. Det jeg ønsker er at folk skal slippe den følelsen av mistillit og føle seg viktige, og i vår moderne tid har vi virkemidler til å gjennomføre det.
Tillitsbasert ledelse handler om å spørre hva de ansatte har behov for, og hva du som leder kan gjøre for at de skal kunne levere og trives. Du må utøve det som kalles tjenende lederskap, noe som innebærer at lederen delegerer ansvar og tilrettelegger for at medarbeidere kan nå sine personlige mål – gjerne på bekostning av egen prestisje. Jeg mener det kan sammenlignes med gartneryrket: Medarbeiderne må vannes, pleies og gjødsles.
Krevende tillitsarbeid
Google er kanskje en av de bedriftene som har lykkes best med tillitsbasert ledelse. Tradisjonelle produksjonsfabrikker har imidlertid ikke utforsket dette i like stor grad. Noe av grunnen kan være at endring er krevende også for ledere. Tillit er lettere sagt enn gjort. Å bygge tillit setter store psykologiske krav til oss – så store at mange ledere velger bort tillit som instrument. Redselen for ikke å lykkes blir altoverskyggende.
Derfor spør jeg: Er norsk forvaltning klar for en slik tillitsreform? Hva vil det kreve av oss?
Jeg vil invitere til en bred og god diskusjon i offentlig sektor om hvordan vi utøver ledelse basert på tillit, fremfor den mer tradisjonelle, kontrollerende måten å lede på. Er ledere klare til å komme ut av hjørnekontorene, ta plass i åpent landskap side om side med sine ansatte og ta rollen som gartner? Jeg sender utfordringen videre til både ledere og medarbeidere.