Den 3. juni 2024 var Foretaksregisteret 150 år. – Hva?, sier du, så lenge har ikke Brønnøysundregistrene eksistert! Men jo, det første handelsregisteret kom i 1874, og la grunnlaget for en rekke nye registre som gir trygg og sikker handel i Norge.
Kan du forestille deg å ha lyst til å drive med varehandel, men å bli avvist fordi du ikke bor i by? Eller bli avvist fordi du ikke er mann? Kan du forestille deg at du blir nektet å starte din egen virksomhet fordi du ikke er del av et borgerskap? Det kunne en handlekraftig person bli møtt med før lov om handelsregistre trådte i kraft 3. juni 1874. Loven tok inn over seg behovet for å få oversikt over regulert handel for alle over hele landet, men den skulle faktisk ikke sikre at gifte kvinner fikk være næringsdrivende. Det skjedde først 20 år senere.
Nytt register i 1988
Den første loven fungerte godt for sin tid, men behovene endret seg. Firmaloven, eller lov om handelsregistre, firma og prokura som den egentlig heter, kom derfor på plass i 1890. Firmaloven ga landets sorenskriverkontorer mye arbeid, og etter hvert var det nær 100 ulike handelsregistre å holde styr på. Det ble så arbeidskrevende og komplisert at det på 1980-tallet ble jobbet frem en ny lov. Denne loven kjenner vi i dag som foretaksregisterloven. Registeret ble lagt til Brønnøysundregistrene, for der kunne de dette med register, og i 1988 kunne snora klippes for et register som samlet det næringsdrivende Norge.
Enklere og raskere
Med Foretaksregisteret skulle det bli enklere og etter hvert raskere å få ta del i den oversikten som Foretaksregisteret gir. På 1980-tallet startet digitaliseringen forsiktig med dataprogram som ga listeform og registerregistrering, og etter hvert, på 2000-tallet, mulighet for de næringsdrivende å sende inn sine registreringer og endringer elektronisk. Hauger av papirer har siden da blitt til 98 prosent digital innrapportering.
Men hva er Foretaksregisteret? Det rettslige grunnlaget ligger i foretaksregisterloven, men det føres kontroller opp mot en lang rekke særlovsbestemmelser. Foretaksregisteret skal samle inn, kontrollere og tilgjengeliggjøre opplysninger om alle næringsdrivende foretak, til alle som har behov for informasjon om aktører i norsk næringsliv. Det siste, at Foretaksregisteret skal tilgjengeliggjøre opplysninger, er det aller viktigste formålet med registeret. Vi er her for brukerne våre, ikke for oss selv. Tenk litt på det! Det gis gratis informasjon til alle om landets næringsdrivende. Vil du starte din egen virksomhet, og har lyst til å samarbeide med andre, kan du enkelt gå inn og se de viktigste opplysningene og virksomhetshendelsene om disse. Du kan se om de er reelle, hvem som kan representere virksomheten, om de er under konkurs eller sletting, om de har revisor og har sendt inn siste årsregnskap og om aksjekapitalen fremstår sunn sett i forhold til den aktiviteten de driver. Foretaksregisteret gir en økonomisk oversikt, legitimitet og legitimasjon.
Et tillitsverktøy
Foretaksregisteret har, med all sin data om virksomheter, enorm samfunnsøkonomisk nytte, fordi det er et tillitsverktøy. Det gir næringsdrivende, offentlige myndigheter (herunder domstoler, politi og statsforvalter) og privatpersoner et grunnlag til å vurdere om du kan stole på virksomheten du samhandler eller ønsker å samhandle med, og du slipper i stor grad å gjøre omfattende og kostbare undersøkelser av virksomheten selv.
Og kan denne tilliten måles? Ja, faktisk. Vi har en årlig brukerundersøkelse som viser stor tillit til våre registre. Næringsdrivende er jevnt over fornøyde med å ha et slikt register. Om det er store profesjonelle aktører med aksjeselskap eller samvirkeforetak, eller enkelpersonforetak eller foreninger som driver næringsvirksomhet, er svaret omtrent det samme: De har stor tillit til Foretaksregisteret.
Hva er nytten?
Men hva er nytten av dette registeret, som altså har eksistert i ulik form i 150 år? Vi har allerede nevnt at det er enkelt å vurdere hvem du vil samarbeide med, og det er også sånn at du som starter din virksomhet får rettslig vern for foretaksnavnet ditt. Du får en firmaattest som gir deg legitimasjon over for oss i det offentlige, og ikke minst banker- og finansinstitusjoner som kan gi deg lån og støtte. Ved å være registrert i Foretaksregisteret regnes du etter panteloven som næringsdrivende, og kan derfor pantsette varelageret ditt og eiendeler du eier i forbindelse med drift, noe som igjen gjør det mulig å skaffe kapitalen virksomheten trenger. Alt dette er særdeles viktig og nyttig for å få en liten bedrift til å gå rundt og for å få den til å vokse.
Transparens på tvers av landegrenser
Vi er imidlertid ikke unike med vårt Foretaksregister. I de nordiske landene har vi i en årrekke kunnet møtes på tvers for å dele tanker, for å utvikle registrene videre og for rett og slett å lære av andre. I de nordiske landene har vi tradisjon for å være åpne. Vi tar som hovedregel ikke betalt for opplysninger og det er lett å finne informasjon for alle gjennom våre digitale tjenester. For å toppe dette tilbyr Foretaksregisteret, sammen med Enhetsregisteret, APIer som virksomheter kan benytte i sine egne tjenester. Dette gjør ikke bare disse aktørenes tjenester mer effektive, med det gjør også at tjenestene fremstår mer sømløse for deres brukere. Et eksempel er at foretaksnavnet og andre viktige grunnopplysninger om virksomheten automatisk dukker opp når organisasjonsnummeret tastes inn i for eksempel et fakturasystem.
Digitaliseringen fortsetter
Hva skjer med Foretaksregisteret fremover? Det er vanskelig å spå, men det som er helt sikkert er at digitaliseringen fortsetter. Vi tar inn over oss mulighetene kunstig intelligens gir, og vi ser at potensialet til Foretaksregisteret er nærmest ubegrenset. Vi skal tilpasse oss behovene til norsk næringsliv fremover, og vi vil fortsette å hjelpe næringslivet med smått og stort. For vi er en flokk av jurister, IT-folk og saksbehandlere som sitter klare for både alminnelig saksbehandling og å løse prinsipielt vanskelige saker og ikke minst ivareta våre EØS-rettslige forpliktelser.
Ingen forskjellsbehandling
Til slutt: Det du også kan være sikker på, er at Foretaksregisteret ikke forskjellsbehandler. Om du starter en liten tømrerbedrift eller har et børsnotert selskap, får du samme, sikre, lovmessige behandling. Det norske næringslivet skal kunne gås etter i sømmene, men de skal også kunne glede seg over å stole på hverandre. Hurra for 150 år med handelsregister. Gratulerer til liten og stor bedriftseier!