Dette innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv lørdag 26. mai 2018.
14 år etter at Altinn revolusjonerte innrapporteringen fra næringslivet til det offentlige, er det ingen grunn til å lene seg selvtilfreds tilbake. Rapporteringsbyrden for næringslivet er fortsatt for stor.
Næringslivet sitter i disse dager i innspurten på skattemeldingen for 2017. Fjorten år er gått siden første gang det var mulig å levere via Altinn. Skatteetaten har gjort en formidabel innsats for å gjøre prosessen enklere. Likevel er rapporteringspliktene til det offentlige stadig så kompliserte at de fleste små og mellomstore bedrifter foretrekker å benytte profesjonell hjelp til rapporteringsplikter til både Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og andre etater.
Pådriver for forenkling
Brønnøysundregistrene har et pådriveransvar for å samordne, effektivisere og forenkle. I tildelingsbrevet for 2018 heter det blant annet at «Etaten skal legge til rette for effektivisering av det offentliges innsamling og bruk av data…» og videre «…innsamling og forvaltning av data skal bidra til at næringslivet gis mulighet for å bruke mer tid på verdiskaping og mindre tid på administrasjon og rapportering til det offentlige».
Derfor må jeg få minne om at i 2018 må næringsdrivende fortsatt finne fram en rekke bilag fra det offentlige i meldingsboksen i Altinn eller på andre nettsteder, eller til og med på papir, og overføre tallene manuelt til offentlige skjemaer. Bare det å finne de riktige bilagene kan være en utfordring i en travel hverdag.
Forenkling for jordbruksnæringen
Ta bøndene, som for eksempel må finne fram tilskuddsbrev for produksjonstilskudd i jordbruket og kontoutskrift skogfond. Sistnevnte inneholder sågar nøyaktige henvisninger til hvor tallene i kontoutskriften skal overføres til riktig post i næringsoppgaven eller i landbruksskjemaet til skattemeldingen. Da blir spørsmålet: hvorfor er ikke disse tallene allerede overført til regnskapssystemene og forhåndsutfylt i skatteskjemaene? Det samme spørsmålet kan stilles for andre støtteordninger fra det offentlige virkemiddelapparatet – og for andre næringer.
Dette var bare et par eksempler. Mitt anliggende er ikke å kritisere verken Landbruksdirektoratet eller Skatteetaten, begge trofaste Altinn-etater og i front innen digitalisering internasjonalt. Jeg kunne like gjerne funnet eksempler på forenklingstiltak i egen etat, for eksempel ytterligere forenkling av selskapsetablering og -registrering.
Dataflyt og standardiserte grensesnitt
Mitt anliggende er å minne om at vi ikke må tenke at vi er i mål. Vi må ikke sakke farten. Å sende meldinger til Altinn meldingsboks med tall som skal inn i andre skjema, er ikke godt nok i 2018. Dataene må flyte dit de skal, fra maskin til maskin via veldefinerte tekniske grensesnitt (API’er).
I den siste EU-sammenligningen av digital modenhet i EØS-området (DESI-indeksen), har Portugal og Malta gått forbi Norge på punktet «forhåndsutfylte offentlige skjema». Selv om det kan stilles spørsmål ved både metodikk og fakta i slike undersøkelser, er det en indikasjon på at vi må samarbeide enda bedre på tvers av både etatssiloene og offentlig-privat sektor.
Heldigvis har regjeringen oppmerksomheten rettet mot fornying, forbedring og forenkling overfor både innbyggere og næringsliv. Revidert nasjonalbudsjett inneholdt friske millioner til satsing på dataflyt, nasjonal API-katalog og modernisering av Altinn-plattformen. 15. mai vedtok dessuten de nordiske næringsministrene fellesprosjektet «Nordic Smart Government» som har som mål at regnskapsdata om få år skal kunne gjøres tilgjengelig, men under virksomhetenes kontroll, mellom små- og mellomstore bedrifter og det offentlige innenfor hele Norden. Fra Norges side er det Brønnøysundregistrene som skal ivareta utviklingsarbeidet. Målet er at næringslivet skal slippe mest mulig rapportering. Gevinstpotensialet av automatisk å kunne dele økonomiske og finansielle data kan komme opp i svimlende 250 milliarder kroner årlig for hele Norden fra 2027.
For å løse utfordringene jeg pekte på innledningsvis, har vi likevel ikke tid til å vente på Nordic Smart Government. Vi må revitalisere pionerånden for samarbeid og samhandling som dannet grunnlaget for etableringen av Altinn-plattformen for 15 år siden. Offentlig sektor må brette opp ermene og designe enda bedre samhandlende og helhetlige tjenester – med brukeren i sentrum.