Ett skritt nærmere samordnet digitalisering

Nå er vi nærmere målet om en helhetlig infrastruktur for offentlig informasjonsforvaltning. Det er morsommere og viktigere enn det kan høres ut.

Det er et politisk mål at privatpersoner og virksomheter skal spare arbeid ved at opplysninger bare etterspørres én gang til det offentlige. Samtidig skal myndighetene selv slippe å bruke ressurser på å spørre etter ting som allerede finnes et annet sted. Denne ambisjonen – «kun én gang» eller «once only» – er blant annet vektlagt i stortingsmeldingen Digital agenda for Norge, som er selve kjørereglene for offentlig digitalisering her i landet. Offentlige etater skal altså samarbeide om innhenting av opplysninger og nyttiggjøre seg hverandres data innenfor rammen av sikkerhets- og personvernhensyn.

Oppsummert er nåsituasjonen likevel at det mangler helhetlig styring med informasjonen det offentlige forvalter. Det mangler en oversikt over hvilken informasjon som finnes i offentlig sektor, hvor den blir behandlet, hva den betyr, hvem den kan deles med og hvordan den kan deles.

Fra kjennskap til teknisk mulighet

Et krav om å samordne seg med andre hjelper lite hvis man ikke vet hvilke data andre sitter med. Det er tanken bak Felles datakatalog, som nå fylles opp med informasjon om hva som finnes av lagret informasjon i offentlige etater. Brønnøysundregistrene forvalter selve katalogen, Difi er ansvarlig for prinsippene om hvordan dataene skal beskrives og den enkelte etaten (dataeieren) legger selv inn informasjon om hva datasettet inneholder.

Da nærmer vi oss å kunne realisere «kun én gang»-prinsippet, men selv med kjennskap til hvilke data som finnes, er det til liten hjelp uten muligheter for å nå fram til dem. API-er (Application Programming Interface) er tekniske beskrivelser for utveksling av data mellom IKT-systemer. I en samlet API-katalog, knyttet opp mot Felles datakatalog, skal utviklerne få tilgang til slike beskrivelser av hvordan deres egne løsninger kan kommunisere med datasettene.

Avgjørende prosjektstøtte

I forrige uke ble det kjent at Brønnøysundregistrene fått 6,3 millioner kroner fra den statlige Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter, som administreres av Difi. Dette utgjør 50 prosent av de samlede prosjektkostnadene og sikrer at API-katalogen nå kan bli realisert.

Prosjektet skal lage en oversikt over grensesnitt til data, en standard for API-beskrivelser og en støtte/veileder til hvordan API-er beskrives. Det er dataeierne selv som skal beskrive tekniske grensesnitt til datasett som er lagt inn i Felles datakatalog og gjøre beskrivelsene tilgjengelige for andre. Nå starter jobben med å rigge arbeidet fremover. Vi skal benytte både egne ressurser og konsulenter i prosjektet.


Helhetlig konsept for å realisere Digital agendas ambisjon

Brønnøysundregistrene jobber systematisk med å bygge en helhetlig infrastruktur for informasjonsforvaltning i samarbeid med en rekke andre offentlige organer. API-katalogen vil realisere en ny milepæl i dette arbeidet, til forenkling for privatpersoner og virksomheter og til effektivisering av offentlig sektor.

Ingen deling uten tillatelser

API-katalogen skal altså sikre den tekniske muligheten for å nå fram til offentlige data. Hvem som i praksis skal ha tilgang til innsyn og bruk av dataene, og til hvilke formål, er i neste omgang et spørsmål om hjemmel og autorisasjon. Her er Altinns løsning for brukerstyrt samtykke et viktig tillegg til lovhjemlede og delegerte tilgangsrettigheter. Det finner du mer om i et annet innlegg på Forenklingsbloggen.

Comments are closed.