Hvordan kan Frivillighetsregisteret bli et best mulig verktøy for samhandling mellom frivillig sektor og offentlig forvaltning? En ny rapport foreslår gode tiltak for videreutvikling.
Høsten 2019 nedsatte Kulturdepartementet en arbeidsgruppe med ansvar for å utrede hvordan Frivillighetsregisteret kan videreutvikles i tråd med målsettingene i Frivillighetsmeldingen.
Bestillingen var å utrede og foreslå tiltak for en videreutvikling av Frivillighetsregisteret, for å sikre at registeret er et relevant verktøy for samhandlingen mellom frivillig sektor og offentlig forvaltning. Frivillighetsregisteret skal i større grad brukes som inngangskriterium i tilskuddsordninger som skal støtte opp om bred frivillig deltakelse. I digitaliseringsstrategien Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025, er «starte og drive en frivillig organisasjon» ett av syv prioriterte områder. Videreutvikling av Frivillighetsregisteret er ett av to hovedprosjekter som inngår i dette arbeidet.
Kun en gang-prinsippet
Rapporten fra arbeidsgruppa tar for seg tre temaområder: Registreringsrett, bruken av Frivillighetsregisteret og forenklingstiltak. Arbeidsgruppa satte søkelys på et sentralt mål i forvaltningen overfor frivillig sektor, som er «bare en gang-prinsippet», der frivillige organisasjoner kun skal rapportere opplysninger til det offentlige en gang. Skal vi oppnå dette målet må vi etablere gode strukturer for gjenbruk av data. Jeg synes derfor det er positivt at arbeidsgruppa foreslår at alle nye ordninger beregnet for frivillig sektor har krav om registrering i Frivillighetsregisteret, og at forvaltere pålegges å hente opplysninger fra registeret. Det er viktig at registeret blir brukt – aktiv bruk gir kvalitet!
Arbeidsgruppen foreslår også flere tiltak knyttet til gjenbruk av data. De peker på at det er et betydelig behov for økt samhandling i forvaltningen, og at opplysninger som innrapporteres faktisk blir gjenbrukt. Den faktiske plasseringen av opplysningene er underordnet så lenge forvaltningssystemene klarer å kommunisere effektivt. Det er samtidig et viktig prinsipp at de opplysningene som organisasjonene oftest opplever å måtte levere på nytt faktisk bør ligge i Frivillighetsregisteret, ifølge rapporten.
Særlig interessant mener jeg det er at rapporten trekker fram: «Frivillighetsregisteret gjennom koblingen til Enhetsregisteret bør ha en sentral rolle som en del av statens sammenhengende digitale tjenester til frivillig sektor.» Betyr det at registeret vil bli en ny, nasjonal fellesløsning for frivillig sektor?
Ber om raskere framgang
Også Frivillighet Norge etterlyser raskere framgang i forenklingsarbeidet, slik de lenge har gjort, og som de vedtok i en resolusjon på sitt årsmøte nylig. De minner om at både forrige og nåværende regjering har løftet forenkling for frivilligheten. Likevel har lite konkret skjedd som gjør hverdagen enklere for frivilligheten.
De tar til orde for at Frivillighetsregisteret bør brukes i enda større grad. “Frivillige organisasjoner skal drives på en god måte, i tråd med regler og forskrifter. Men det offentlige må få på plass enklere og mer effektive systemer, slik at frivilligheten kan bruke mer ressurser på aktivitet og mindre på offentlig byråkrati,” skriver de i en uttalelse. Det er jeg selvsagt helt enig i, og Brønnøysundregistrene ser fram til det videre samarbeidet for å oppnå disse målene.
Forenkling for frivillig sektor er dessuten et tema vi løfter i Frivillighetens år. Det er et av hovedtemaene på Registerkonferansen i juni, og vi vil gjennomføre et eget arrangement om dette på Arendalsuka i august.
Gjenbruk og samarbeid
Vi sier alle at det er et potensial for forenkling for frivillig sektor, samt at den beste måten å lykkes på er å være tett på brukernes behov og sikre et godt samarbeid. Etter min mening har vi nå et veldig godt utgangspunkt for å ta nye steg.
En rekke forenklingstiltak av ulik art er identifisert, men ingenting kommer av seg selv. Vi må i større grad tenke gjenbruk på tvers av sektorer. Gode forenklingstiltak for næringslivet er ofte tilsvarende relevante for frivillig sektor. Vi ved Brønnøysundregistrene ser fram til å fortsette arbeidet og samarbeidet for å gjøre det enklere å starte og drive en frivillig organisasjon – og dermed frigjøre tid til den frivillige aktiviteten. Det er kanskje ikke så dumt å se for seg Frivillighetsregisteret som en ny nasjonal fellesløsning for frivillig sektor?
(Foto: Shutterstock)