Den 15. mai var det møte for Nordens næringsministre. De slo fast at bedriftenes rapportering skal forenkles. Det er et gammelt ønske, men noe er nytt.
Budskapet kan virke litt kjedelig i første omgang; det er ikke første gang i historien noen setter seg et mål om å redusere bedriftenes rapporteringsbyrde. Det er fristende å vise til at det nylig var tredveårsjubileum for NOU-en «Samspill om grunndata» (se også side 121-127 i Brønnøysundregistrenes historiebok).
Smart Government
Kjedelig i første omgang, desto mer spennende i andre: Prosjektet Nordic Smart Government 3.0, som de nordiske næringsministrene lanserte på et møte i Stockholm 15. mai, vil ikke bare gjøre det lettere for bedriftene å håndtere rapporteringen til det offentlige. På kjøpet får bedriftene også mulighet til å utnytte dataene i egne økonomisystemer til å forenkle og forbedre samhandlingen med resten av samfunnet. Og det er der de store verdiene for samfunnet ligger, ifølge artikkelen fra Nordisk ministerråd:
«[D]en potensielle verdien av å automatisk kunne dele økonomiske og finansielle data [kan] komme opp i 250 milliarder norske kroner fra 2027 i hele Norden»
Istedenfor å lage en løsning for å løse det offentliges behov, ser man det i sammenheng med verdiene det har for samfunnet som helhet at det legges til rette for sikker deling av data. Det som er ekstra morsomt, er at det nettopp ble publisert en sak om «Fintech» i Dagens Næringsliv som viser at konseptet med å la bedrifter dele data fra sine økonomisystem i sanntid, bidrar direkte til likviditeten. Saken handler om Sparebanken Vest og deres tjeneste «Buffer» som innvilger kreditt basert på tilgang til data om utestående fakturaer:
«Ved å gi Buffer tilgang til regnskapet ditt, kan du låne penger basert på det kundene dine til enhver tid skylder deg.»
Det finnes mer informasjon blant annet på prosjektets nettsider, en artikkel hos Computerworld og pressemelding fra Regjeringen.no. Statssekretær Paul Chaffey har også blogget om prosjektet.
Kun én gang … eller?
Brønnøysundregistrene er en sentral deltager i det nordiske samarbeidsprosjektet. Når Nordisk råd nå har gitt klarsignal for konseptet som er utviklet, vil vi involvere flere aktører. Skatteetaten, Nav, SSB og andre offentlige etater som har hjemmel til å kreve opplysninger fra næringslivet er åpenbare interessenter. Det er imidlertid viktig at næringslivet også engasjerer seg. Da sikrer vi at løsningen blir så god som mulig for å dekke deres behov for samhandling med andre enn offentlig sektor.
Nordic Smart Government henger godt sammen med eksisterende løsninger og pågående utviklingsprosjekter i Brønnøysundregistrene og offentlig sektor for øvrig. SKATE (og noen til), har i flere år samarbeidet med å realisere regjeringens målsetning om «kun én gang», med en trinnvis tilnærming. Første trinn var felles datakatalog som ble lansert i høst og som i skrivende stund inneholder beskrivelse av 1110 datasett. Denne uken starter utviklingen av trinn to: Felles API-katalog. Parallelt utvikler og vedlikeholder Difi standarder, veiledninger, fagnettverk m.m. som hjelper statlige virksomheter med å få «orden i eget hus», og å få på plass «eit heilskapleg syn på aktivitetar, verktøy og andre tiltak for å sikre best mogleg kvalitet, utnytting og sikring av informasjon».
Prosjektet Nordic Smart Government bygger videre på arbeidet som er satt i gang for å nå målet om «kun én gang», samtidig som ambisjonene løftes enda et hakk opp. Vår fagdirektør David Norheim sier det sånn: Kun én gang er én gang for mye!
Høring fra Skatteetaten
PS! For fellow forvaltningsnerder og -fans så er det for tiden en høring om forslag til endringer i reglene om Skatteetatens informasjonshåndtering. Blant temaene der er spørsmålet om det skal gjøres obligatorisk eller valgfritt (basert på samtykke) for bedrifter å offentliggjøre skatteopplysninger. Regjeringen ber om råd om hvilket alternativ som er best. Se høringsnotatet, sidene 83-86.
Flere av momentene de har identifisert er basert på at Skatteetaten skal samle inn dataene før de deles, fremfor at bedriftene deler dem direkte selv, blant annet antagelsen om hva som blir teknisk mest krevende, faren for å offentliggjøre opplysninger som ikke er korrekte og det faktum at Skatteetatens offentliggjøring er begrenset til hvilke opplysninger Skatteetaten besitter. Fristen for å svare er 25. juni.