Kan Brønnøysundregistrene og Digitaliseringsdirektoratet bidra til å skape et grønnere næringsliv? Det var oppgaven vi skulle løse i sommer. Svaret ble en egen portal for bærekraftsdata.
Denne sommeren inntok 10 nye fjes Brønnøysund og kontorene til Brønnøysundregistrene og Digitaliseringsdirektoratet. Fremmede for hverandre og med ulik faglig bakgrunn, skulle vi bo sammen, oppleve Helgelandskysten, og finne nye løsninger for et bærekraftig næringsliv. Den vakre kystbyen midt i landet ble fort vår lille boble, og grobunn for nye vennskap og ny kunnskap.
Det første møtet med offentlig forvaltning
Vi ble tatt godt imot av våre mentorer på det flotte kontoret i Havnegata. For mange av oss var dette første møte med offentlig forvaltning, og jeg tror flere ble overrasket over hvor innovativt og inspirerende arbeidsmiljøet var. Gjennom tverrfaglige team arbeidet vi med prosjektløsning gjennom Lean- og agilemetodikk, sprintplanlegging, og impact-mapping, for å nevne noe. Dette var en veldig aktiv måte å jobbe med en problemstilling på, og gjorde at vi gjennom flere runder ble kjent med hverandres fagfelt og perspektiver for best mulig løsning.
Med en relativt åpen case-beskrivelse, skulle vi undersøke hvordan Brønnøysundregistrene og Digitaliseringsdirektoratet kan være med og bidra til det grønne skiftet for virksomheter. Kan de bidra til å skape et grønnere næringsliv?
Bærekraft på agendaen
Bærekraft er satt på agendaen fra øverste hold, og organisasjoner som Regnskap Norge, Digital Norway, og virksomhetene selv etterspør løsninger for hvordan næringslivet skal forholde seg til nye rapporteringsplikter som en del av EUs grønne taksonomi. Flere av utfordringene verden står overfor i dag er avhengig av internasjonalt samarbeid for nye løsninger. EU har derfor lansert en handlingsplan, EUs grønne giv, og Europakommisjonen har foreslått et nytt rapporteringsdirektiv som skal forbedre bærekraftsrapportering for virksomheter. Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) er EØS-relevant og vil derfor kunne ha en betydning også for små og mellomstore bedrifter i Norge. Målet er å legge til rette for at kapital kanaliseres mot bærekraftig drift. En retningslinje vi fikk var å ta utgangspunkt på aksjeselskaper innenfor oppdrettsnæringen.
Prosjektets første fase bestod i å intervjue interessenter, besøke oppdrettsanlegg, kartlegge behov og grave dypere i utfordringene rundt bærekraftig drift og rapporteringskrav. Både Brønnøysundregistrene og Digitaliseringsdirektoratet sitter på mye kunnskap, og mye verdifull data som nasjonal registerfører og datakilde. Det ligger mye ubenyttet økonomisk profitt i data. Selv om vi i dag ikke har et eget bærekraftsregister, fant vi at mye av dataen som allerede samles inn til ulike deler av forvaltningen sier ulike ting om bærekraft. Vi ville derfor undersøke om data fra oppdrettsselskapene kunne samles og tilgjengeliggjøres, slik at det til tross for nytt direktiv og regelverk kan unngås nye rapporteringsplikter.
Sammen utviklet vi konseptet «Bærekraftsportalen». Ettersom det i dag mangler felles standarder for bærekraft innenfor ulike sektorer, er bærekraft vanskelig å måle. Selv om både banker og konsulentselskaper utvikler egne vurderinger for såkalt ESG-rapportering, vil et felles rammeverk fra myndighetene kunne bidra til å legitimere faste holdepunkter for hver sektor å strekke seg etter. Nye reguleringer fra EU eller et bærekraftsregister, vil kunne gi slike retningslinjer. For oss ville det å kartlegge hva slags data som rapporteres på i dag, være et godt sted å starte. Vi vurderte deretter om de tallene som oppdrettsnæringen måtte sende inn til Fiskeridirektoratet i forbindelse med for eksempel driftstillatelser sier noe om bærekraft.
Vår leveranse: Bærekraftsportalen!
Måltallene som dataanlyse-teamet og det juridiske teamet utredet og hentet ut fra de ulike registrene og etatene, ble kodet inn i en samlet database som IT-teamet utviklet. Dette ble videre programmert til front-end, inn i nettsiden som designteamet utformet etter universell utforming og gode grafiske løsninger.
For at designgruppen kunne vite hva de skulle utvikle, måtte de vite hvordan databasen og IT-løsningene skulle vises på nettsiden. For at IT-gruppen kunne lage databasen, måtte de ha data fra dataanlysegruppen. For at vi kunne hente ut dataene, måtte det juridiske teamet undersøke lovhjemler, og om den kunne deles med offentligheten. Vi var avhengige av hverandre på alle plan, og det var veldig lærerikt å se hvordan våre respektive studiefelt fungerer sammen i praksis, og ikke isolert.
Det er enkelte ting som mange aksjeselskaper i dag allerede rapporterer på, men som er underlagt taushetsplikt. Det ville forhindret oss i å bruke måltall vi vet allerede samles inn, men som ikke kan deles og tilgjengeliggjøres. Det fikk oss til å undersøke potensielle løsninger for samtykke, og utrede potensielle regelverksendringer for harmonisering mellom norsk rett og EØS-rettslige forpliktelser. På denne måten kunne vi resirkulere allerede eksisterende data inn en portal som viser frem måltall for bærekraft for offentligheten. Blir det mer bærekraftig enn det?
Ett av flere mål med vår prototype var å kunne dele informasjonen videre direkte til offentligheten, både for å gjøre det enklere for forbrukere, investorer og andre å ta opplyste valg. Vi visste også at mange selskaper i dag sliter med å selv holde oversikt over de krav til bærekraft som blant annet banker og potensielle investorer stiller. En samlet oversikt over tall som sendes inn i forbindelse med andre prosesser i forvaltningen, vil derfor kunne gi en bedre oversikt for virksomhetene selv, og motivere til mer bærekraftig drift ved å sammenligne den aktuelle virksomhetens tall mot bransjens gjennomsnitt. Dersom det med tiden stilles nye rapporteringskrav på bærekraftstall vil disse også kunne implementeres inn i portalen.
Refleksjoner etter endt opphold
Jeg er veldig takknemlig for sommeren hos Brønnøysundregistrene, Digitaliseringsdirektoratet, for møtet med alle de fine menneskene jeg har møtt og for alt jeg har lært. Det har vært ekstra motiverende å få jobbe med svært aktuelle spørsmål. Som en del av et offentlig organ har vi kunnet utrede løsninger som faktisk kan ha en betydning for, og fasilitere for videre samspill mellom offentlig og privat sektor. Tusen takk også til Digitale Helgeland som tok oss med på mange flotte opplevelser.
Til slutt vil jeg si til mine studentkolleger, takk for samarbeidet! Sammen kastet vi oss ut i en stor utfordring, og selv om vi snakker ulike fagspråk fant vi felles løsninger, og klarte sammen å tenke nytt og fremover. Jeg tar med meg både praktisk erfaring fra tverrfaglig samarbeid, og en dypere forståelse for spennende rettsområder som jeg ser frem til å jobbe mer med i fremtiden. Jeg oppfordrer andre studenter til å søke seg til tverrfaglige prosjekter, og håper flere får muligheten til å tilbringe sommeren i Brønnøysund!
