Profiterer også de kriminelle på digitaliseringen?

Tre personer angir god jobb utført ved å løfte hendene mot hverandre. De har på seg arbeidsklær i sterke farger og refleks. De har på seg hjelmer og smiler.
Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Brønnøysundregistrene har en viktig rolle i arbeidet mot useriøse og kriminelle aktører i arbeidslivet i Norge. Seriøsitetsinformasjon blir en bærebjelke i arbeidet.

 

I regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet fremheves det at «Det må bli lettere å finne fram til de seriøse aktørene og vanskeligere for de useriøse aktørene å tilby sine tjenester».  Brønnøysundregistrene bidrar til dette på ulike måter.
Sammen med Skatteetaten fikk vi i 2020 et felles oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Finansdepartementet om å utarbeide et tverretatlig rammeverk for tilgjengeliggjøring av seriøsitetsinformasjon. Behovet for dette belyses grundig i Hurdalsplattformen; Regjeringen erklærer at de ønsker å føre en aktiv politikk for å hindre at mennesker blir utnyttet på jobb, bekjempe sosial dumping og sikre at fellesskapet ikke unndras inntekter. Grunnen til at politikere kan føre denne politikken i Norge er tillit. Vi stoler på at det offentlige vil oss vel og vi stoler på våre samarbeidspartnere.

Dette er seriøsitetsinformasjon

For å kunne føre en aktiv politikk mot useriøse og kriminelle, er det helt nødvendig å ha informasjon om de virksomhetene som opererer i det norske arbeidsmarkedet. Det er viktig å ha oversikt over de som oppfyller pliktene sine overfor myndigheter og arbeidstakere. I tillegg er det nyttig å ha opplysninger om virksomhetenes kompetanse, kvalifikasjoner og tillatelser. Det som også omtales som seriøsitetsinformasjon er objektive indikatorer på om leverandøren opererer innenfor rammene av offentlige plikter. Om man har betalt skatt i tide, levert regnskap i tide og har de tilstrekkelige registreringene i offentlige registre.

Nasjonale seriøsitetskrav i praksis

Det offentlige produserer mye av denne informasjonen og kan dele nødvendig data til aktører som har behov for dette. Derfor bes det offentlige i Hurdalsplattformen å utarbeide en «Norgesmodell» med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser. Brønnøysundregistrene er godt i gang med dette arbeidet via tjenesten eBevis som gir offentlige oppdragsgivere tilgang til dokumentasjon om leverandører i offentlige anskaffelser og kontraktsoppfølging. Tjenesten ble utviklet av Difi (nå DFØ), Brønnøysundregistrene og Skatteetaten, og gir blant annet tilgang til firmaattest, informasjon om konkurs og regnskap og restanser på skatt og merverdiavgift i sanntid.
Vi er også forvalter av en tjeneste kalt Tilda som gir norske tilsynsmyndigheter en helt ny mulighet til å dele data og samkjøre tilsyn, eller sågar samkjøre opplæring av norske virksomheter slik at de får økt sin kompetanse og blir seriøse på flere nivå.

Effekter av seriøsitetsinformasjon

Målet er at forbrukere og innkjøpere kan velge bort useriøse og kriminelle leverandører. Ved oversikt blir det vanskelig for useriøse og kriminelle aktører å tilby varer og tjenester i markedet, for de som er seriøse vil kunne dokumentere at de er nettopp det! Det vil gi bransjen like konkurransevilkår og for samfunnet har det en stor effekt: Ved at de som jobber med kontroll og tilsyn får bedre informasjon, vil skatte- og avgiftsunndragelser kunne reduseres.
En annen positiv effekt er at ved mer informasjon om hvordan virksomheter driver, vil instanser som innvilger løyver, tillatelser, bevillinger og økonomiske støtteordninger få styrket sitt beslutningsgrunnlag. Det mener vi er svært verdifullt og tidsbesparende!

Dette jobber Brønnøysundregistrene med nå

Vår første utredning ble levert i desember 2020, og arbeidet følges nå opp med oppdrag med å bistå NFD i arbeidet med å etablere lovhjemmel for behandling og deling av opplysninger til seriøsitetsformål.
Parallelt med dette arbeidet har vi kommet godt i gang med å gjennomføre piloter, i samarbeid med private virksomheter som tilrettelegger seriøsitetsinformasjon for forbrukere, og private virksomheter innenfor byggenæringen. Et viktig mål med piloten er å teste en modell for tilgjengeliggjøring av sammensatte data fra offentlig sektor ut fra dagens hjemmelsgrunnlag, og med dette gi et erfaringsgrunnlag for det juridiske arbeidet. Dette er et arbeid vi mener er fremtidsrettet og vil kunne stanse useriøse aktører.

Viktig samarbeid opp mot byggenæringen

Tillit er et viktig stikkord i det norske samfunnet. Undersøkelser viser at det er stor tillit både mellom forretningsdrivende og mellom leverandør og kjøper. Forbrukerne i Norge ønsker å kjøpe gode og rimelige tjenester og produkter, men også å bidra til at velferdssystemet fungerer. Kun åtte prosent av nordmenn har handlet svart de siste to årene, viser en undersøkelse Opinion har gjort på vegne av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) og Skatteetaten. Dette er gode tall, og Brønnøysundregistrene har siste året blitt med i TettPå, et samarbeid hvor formålet er å redusere etterspørselen etter useriøs arbeidskraft i byggenæringen.

Ønsket av de seriøse aktørene

En motforestilling mot økt deling av seriøsitetsinformasjon er at bedriftene ikke ønsker å avsløre detaljer om driften. Kanskje var det slik tidligere, men i dag er holdningen annerledes. I samarbeid med Skatteetaten har Brønnøysundregistrene intervjuet flere bedrifter innen byggebransjen, og vist eksempler på hvordan fremtidig deling av seriøsitetsinformasjon kan se ut. Tilbakemeldingen var tydelige på at dette er noe de ønsker velkommen. Seriøse bedrifter i byggebransjen ønsker at det skal være lett for deres leverandører, partnere og kunder å kontrollere at de driver seriøst. Det kan også forenkle hverdagen deres at andre enkelt kan få tilgang til relevant seriøsitetsinformasjon direkte fra kildene, fremfor at bedriften selv må samle sammen dokumentasjon fra ulike etater og sende til potensielle kunder.

Korrekt informasjon gir tillit

Digitaliseringen har gitt kriminelle et nytt marked blant annet ved at de har nådd tak i sine kunder via nettet. De har kunnet fremstå som legitime og de har kopiert seriøse aktørers markedsplaner og profilering. Offentlige etater som kun har hatt oversikt over sitt virkeområde har kunnet gi bevillinger til useriøse aktører på grunn av mangel på oversikt. Nå er det mulig å ta makten tilbake ved tjenester som Tilda og eBevis, der sistnevnte også skal bli tilgjengeliggjort for private aktører. Vi skal la tilliten leve, noe som avhenger av at useriøse aktører blir avslørt. Det krever riktig bruk av data og at det gis nok og korrekt informasjon som er lett tilgjengelig og som blir hyppig brukt. Det skal vi i Brønnøysundregistrene bidra til.