Tre av fire styremedlemmer i norske aksjeselskap er fortsatt menn. Selv med en svak framgang, innehas kun 22 prosent av styreposisjonene av kvinner. Dette er nedslående, for det finnes mange dyktige kvinner som burde få en naturlig plass rundt styrebordet.
Tallenes tale er klare. Fra i fjor til i år er det en økning på fem prosentpoeng kvinner som sitter i styrer i aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA). I antall er det 6000 flere kvinner som har tatt en plass i løpet av året. Det går definitivt i positiv retning, men endringene skjer sakte. Altfor sakte, mener mange.
La oss se litt mer på hvordan styresammensetningen er: Antallet kvinnelige styreledere for AS og ASA er på 16 prosent. Når vi vet at det er rundt 65 000 kvinner som har slike verv, og mer enn 350 000 menn, blir det tydelig at det fortsatt er et stort gap. Det handler ikke bare om statistikk, det handler om muligheter og representasjon.
Endrer bildet seg dersom vi ser på antallet unike kvinnelige og mannlige ledere? Prosentmessig er omtrent 20 prosent av de unike styrelederne kvinner. Det vil si antall forskjellige personer, der hver person bare telles en gang. Det betyr at flere kvinner sitter i en lederposisjon, men sjelden i flere samtidig. Mens menn ofte innehar flere verv samtidig, tyder dette på at kvinner ikke nødvendigvis tar på seg mange styreverv. Enten fordi de ikke blir spurt, fordi de prioriterer andre oppgaver, eller fordi de møter på hindringer.
Vi følger opp basert på innrapportering
Kvinner er fortsatt underrepresentert i styrene, og det viser hvorfor arbeidet vårt som registerfører er så viktig. Vår jobb er å følge opp, registrere korrekt og sørge for at kravene til kjønnsbalanse blir etterlevd. Dette starter allerede når et selskap registrerer nytt styre eller endringer i et eksisterende styre hos oss, og oppgir om kravene gjelder for dem.
Oppfyller styret kravene, registreres endringen umiddelbart og blir synlig på brreg.no. Oppfylles ikke kravene, blir meldingen nektet. Styret oppdateres altså bare når kravene er ivaretatt. I praksis betyr dette at vi er avhengige av at selskapet selv oppgir korrekt informasjon og følger reglene aktivt.
Hvorfor sjekker vi ikke alle styrene automatisk?
Foretaksregisteret har per i dag ikke fullautomatiske kontroller som kan verifisere kjønnsbalanse for alle selskaper uavhengig av selvdeklarasjon. Vi jobber derfor med å utvikle mer datadrevne løsninger, hvor tilgjengelige regnskaps- og registerdata kan brukes til å avgjøre hvilke krav som gjelder allerede ved innrapportering. Dette arbeidet er fortsatt under utvikling, men målet er tydelig: Redusere risikoen for feil og mangler, og gjøre prosessen enklere både for selskapene og oss.
Dersom et selskap ikke oppfyller kravene og heller ikke retter opp etter å ha mottatt varsel, kan tingretten beslutte tvangsoppløsning. Per i dag har vi ikke sendt varsel om tvangsoppløsning på grunn av manglende kjønnsbalanse, og ingen selskaper er blitt tvangsavviklet for dette. Vi følger likevel nøye med og tar stikkprøver for å vurdere etterlevelse.
Vil det ryddes plass?
Selv om tallene fortsatt viser at kvinner er underrepresentert i styrene, vet jeg at det finnes mange dyktige kvinner som burde hatt en plass rundt styrebordet. Det har jeg sett med egne øyne gjennom mine egne styreverv.
Et flertall på Stortinget og partene i arbeidslivet støtter også kjønnsbalanse i norske styrer, og regjeringen innfører trinnvis reglene som ble vedtatt i 2023. Innsatsen vi gjør som registerfører kan bidra til å skape endring, men dette må skje i samarbeid med andre aktører, og ikke minst kvinnene selv.
Et styre med flere kvinner gir nye perspektiver, styrker beslutningsprosesser og bidrar til mer inkluderende strategier. Å øke kvinneandelen handler derfor ikke bare om likestilling, det er også god styring.