Det offentliges tjenester nyter stor tillit i Norge, men kriminelle finner nye digitale metoder for å begå svindel. Brønnøysundregistrene gjør en rekke tiltak for å motvirke de som vil utnytte tillitslandet og et system som er laget til det beste for landets virksomheter.
Brønnøysundregistrene er en av mange etater som hver eneste dag jobber i et raskt skiftende digitalt landskap. Hver dag må vi balansere hensynet til effektivitet for næringslivet og våre brukere, opp mot kontroll for å sikre korrekte opplysninger i registrene. Vi må finne og iverksette de tiltakene som sikrer det riktige kontrollnivået!
Hvem er vi i det offentlige landskapet?
Brønnøysundregistrene har gjennom 40 år vært viktig aktør i forenklingsarbeidet, og i stortingsmelding nummer 15; Felles verdier- felles ansvar – Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet, er vi i dette arbeidet fremhevet som “sentrale for norsk næringsliv ”.
Videre heter det at: “Ny teknologi, en ny registerplattform og muligheten for kontroll og analyser fra flere kilder vil i kombinasjon med et tilpasset og tidsriktig regelverk bidra til at data fra Brønnøysundregistrene kan brukes mer aktivt i forebyggingen av økonomisk kriminalitet.”
Stortingsmeldingen er også tydelig på at forebygging av økonomisk kriminalitet er lønnsomt, se gjerne meldingens punkt 8.1: “Dersom registrene klarer å utnytte de mulighetene som ligger i digitalisering, vil det kunne bidra til forebygging av økonomisk kriminalitet, for eksempel ved å analysere og kartlegge risikoer for misbruk.”
Et skifte vi må møte
At Brønnøysundregistrene blir brukt i økonomisk kriminalitet har ikke vært en utbredt problemstilling, men vi opplever nå en økning i antall saker; Vi forholder oss til mer utspekulerte kriminelle, som systematisk utnytter offentlig sektor for å oppnå økonomisk vinning. Dette har det offentlige i våre naboland Danmark og Sverige også erfart.
I Norge er den nye digitaliseringsstrategien lansert, en strategi som blant annet sier at innbyggere skal beskyttes mot digitale trusler og angrep og – som har som premiss at digitalisering skal være for menneskene i landet, og være tillitsskapende, inkluderende og mulighetsskapende.
Vår årlige brukerundersøkelse viser at Brønnøysundregistrene har stor tillit. Folk stoler på informasjonen som er registrert hos oss. Men tillit er ferskvare. Den kan fort brytes ned og tar lang tid å bygge opp igjen. Som registeretat er vi helt avhengige av at brukere, samarbeidspartnere og departement har tillit til oss – på ulikt vis.
Dette gjør vi
Brønnøysundregistrene samarbeider med et stort nettverk fra andre etater for å bidra til å forebygge økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Vi samarbeider med et stort nettverk fra andre etater, som har de samme utfordringene.
Nå gjennomgår vi hva vi kan gjøre innenfor eget regelverk. Kontrollen vi gjør er regulert i lov, enten det er registrering av et årsregnskap, forening eller aksjeselskap. Vi ser også på hva vi kan gjøre innenfor dagens regelverk og om vår praksis kan endres innenfor regelverket. Regnskap Norge har blant annet foreslått at det ikke bør være mulig å endre på årsregnskap flere år tilbake i tid. Dette innfører vi nå.
Dette er en praksisendring som ikke krever lovendring, men som vil ha stor effekt på den regnskapssvindelen vi har sett den siste tiden. Vi kartlegger om det er flere slike praksisendringer vi kan gjøre, som vil ha en effekt.
Vi ønsker også å utforske om nye teknologier kan hjelpe oss. Vi skal utnytte de muligheter kunstig intelligens gir. Vi har opprettet et dataanalyseteam og et KI-team, som begge vil være nyttige også i et forebyggingsperspektiv. Dette for å analysere endringer fra år til annet; om det finnes identiske opplysninger mellom ulike selskaper som Regnskap Norge foreslår, men også for å kunne avdekke mønstre og sammenhenger som kan føre til nye og forbedrede kontroller. Vi ser også på om vi kan gjøre endringer i våre tjenester for å sette brukerne i stand til å hjelpe oss å avdekke at noe er uriktig, for eksempel i måten vi deler informasjon på våre nettsider.
Selv om vi har noe spillerom, har kontrollen vår lovbestemte rammer. Derfor er det positivt at det i forslaget til ny Enhetsregisterlov og Foretaksregisterlov foreslås tydelige hjemler, for blant annet bruk av personopplysninger til analyseformål som kan avdekke svindel. Det stiller oss i en bedre posisjon til å utnytte kapasiteten i dataanalyse, blant annet for å avdekke hvor vi skal sette inn innsatsen vår. For det som er sikkert er: Kriminelle handlinger har Brønnøysundregistrene ikke mulighet til å helgardere seg mot. Og gjør vi det vanskeligere å etablere selskap, vil det ramme den store majoriteten av virksomheter som registreres og drives innenfor lovens rammer. Da kan Norge gå glipp av vekst for næringslivet.
Drahjelp fra Brussel
Vårt nye register over reelle rettighetshavere har sitt opphav i et EU-direktiv. Registeret skal bidra til at vi får oversikt over hvem som reelt sett står bak en virksomhet. Ved større åpenhet skal misbruk av virksomheter til økonomisk kriminalitet forvanskes. Registeret vil også være med på å gi det seriøse næringslivet rettferdige konkurransevilkår, samt være et nyttig virkemiddel i utøvelsen av myndighetskontroll over næringslivet.
EU har gjennom EIDAS 2.0 forordningen vedtatt innføring av digitale lommebøker for personer og bedrifter. Brønnøysundregistrene mener disse lommebøkene, med digitale beviser og sikkerhetsinfrastrukturen bak, også vil være nyttig i kampen mot økonomisk kriminalitet.
Innspill fra våre proffbrukere og andre etater er verdifullt i arbeidet mot kriminalitet. Blant annet er det foreslått å jobbe med kontrollmekanismer i dataløsninger, for å nevne noe.
Samarbeid er nødvendig
Offentlig sektor i Norge har et stort og fragmentert samfunnsoppdrag. Brønnøysundregistrenes samfunnsoppdrag er bare en del av et større bilde. Vi treffer virksomhetene når de skal registrere seg, når de gjør endringer i de registrerte opplysningene og når de skal legges ned. Vi har verken hjemmel eller mandat til å følge opp om en virksomhet faktisk driver innenfor lovverket.
At etatene i Norge har ulike oppgaver, gjør at vi ikke kan stå alene. Den nye digitaliseringsstrategien sier at samordning skal forsterkes i offentlig sektor og at dette skal skje ved en sikker og fremtidsrettet digital infrastruktur. Det tror vi er riktig, for vi er avhengige av et godt samarbeid med andre etater for å klare å ta steg i kampen mot økonomisk kriminalitet. Deling av informasjon om modus og fremgangsmåter, trender og enkeltsaker, er helt nødvendig for at vi sammen skal bli bedre. I tillegg må kontrollnivået i offentlig sektor henge sammen!
Det får vi ved å jobbe tett sammen fremover og bruke digitale teknologier på best mulig måte for tillitssamfunnet.