Et godt grunnlag for næringslivet i Norden

En gruppe mennesker sitter i en trapp og smiler mot fotografen.
Deltakere fra hele Norden på en av samlingene for NSG&B.

Nordic Smart Business and Government (NSG&B) har lagt grunnlaget for å få til rask og sikker deling av data. I år avsluttes prosjektet. Hva har vi oppnådd, og hva gjenstår?

Dette nordiske prosjektet ble startet i 2016 og støtter Nordisk Ministerråd sin ambisjon om at Norden skal bli en verdensledende digital og integrert region. Målet var å legge til rette for at finansiell data kan utveksles smartere, sikrere og raskere mellom bedrifter og myndigheter på tvers av de nordiske landene. Bedre tilgang på informasjon skulle gi muligheter for nye tjenester, redusere risikoen  for tap i næringslivet, og avdekke mulig ulovlig virksomhet.

«Skape verdier for små og mellomstore virksomheter, gjennom å gjøre sanntidsdata tilgjengelig for innovasjon og vekst i regionen, på en automatisert, samtykkebasert og sikker måte.»

Slik lød den ambisiøse visjonen for det nordiske samarbeidet. Arbeidet har vært ledet av skatteetatene og registeretatene i de nordiske landene. I Norge har i tillegg DFØ, Digitaliseringsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og aktører fra næringslivet bidratt.

Sammen med flere etater og næringslivet i de nordiske landene ble det utviklet et veikart for hvordan bedre tilgang til informasjon kunne realiseres. En viktig forutsetning er at selskapene er digitale og bruker digitale forretningsdokumenter.

I denne rapporten oppsummeres prosjektet; hva som er oppnådd og hva som gjenstår i tiden framover: Nordic Smart Government & Business (NSG&B) 2021–2024.

Plan for realisering

Basert på veikartet ble det utviklet en plan for realisering inndelt i følgende løsningsområder:

  • Digitale forretningsdokumenter: Verifisere muligheten for bruk av digitale dokumenter ved handel over landegrenser og bidra til utvidet bruk. Det er dokumentert gjennom pilotering sammen med private aktører at slik utveksling fungerer over landegrenser i Norden.
  • Produktinformasjon: Bruk av produktinformasjon for enklere og mer korrekt rapportering av bærekraft. Dette er også dokumentert i piloteringen.
  • Digitale foretak fra start: Prosesser for å sikre at selskaper bruker digitale løsninger og driver i tråd med regelverk. Et konsept for et begrenset norsk pilotcase er utviklet.
  • Sikker deling av bokføringsdata: Tilgang til informasjon fra regnskaper hos selskaper styrt av selskapet selv, eller basert på regelverk. Dette har vist seg mer utfordrende enn forventet å få til over landegrenser, men det er mulighet for å få dette til nasjonalt. Utvikling av en semantisk modell for utvalgte elementer i årsregnskapet har kommet godt i gang.
  • Forenklet rapportering: Bruke digital informasjon til å forenkle rapportering til forvaltning og samarbeidsparter. Et pilotcase for å hente informasjon til statistikkformål er gjennomført.
  • Etablere et minimum av tillit og sikre kvalitet på informasjon i transaksjoner: Digital tilgang til informasjon fra offentlige kilder for å sikre tillit og bidra til datakvalitet. Det er utviklet en semantisk modell og en løsning for tilgang til grunnleggende informasjon om næringsdrivende fra fire av de nordiske landene. Løsningen er testet, men foreløpig ikke satt i drift.

Prosjektet satte seg store mål med et stort potensial.  Veien har vist seg å være lengre enn opprinnelig tenkt, men mange jobber i samme retning og gevinstene vil komme over tid. NSG&B er et endringsprogram som er avhengig av mange, både private og offentlige aktører.  Det er viktig at de dokumenterte løsningene tas i bruk for å oppnå gevinster.

Det nordiske samarbeidet

Nordisk samarbeid ble valgt fordi det er mange likheter i digitaliseringsnivå og digitale systemer i Norden. Erfaringen er at det er et godt potensial i nordisk samarbeid, men også at det er noen forskjeller både i løsninger og kultur som det har tatt tid å finne ut av. I de ulike fasene har også nye aktører måttet bruke tid på å sette seg inn i arbeidet for å kunne bidra godt. På den annen side har det vært svært nyttig med nye perspektiver, tilgang på kompetanse, utvikling av felles konsepter og reduserte kostnader ved å utvikle løsninger i fellesskap.

Det nordiske samarbeidet kan være modell for bredere samarbeid og samhandling i Europa og internasjonalt. Det er svært gledelig at det er enighet om at det fortsetter med de samme aktørene, selv om formen vil bli endret og tilpasset det som til enhver tid er mest hensiktsmessig. Det videre samarbeidet vil dreie seg om tre områder: Digitale dokumenter, nordiske API’er og semantiske modeller for sikker informasjonsdeling, og EU-samarbeid om handel og automatisering over landegrensene.

Viktig læring

Målene i NSG&B er anerkjent og støttet av store aktører både i offentlig og privat sektor, men det vil ta tid å realisere gevinstene. Det er viktig at nasjonale løsninger tilrettelegges for utveksling over landegrenser.

Det kreves vilje til å investere i samarbeid. Jo flere som skal bli enige, desto lengre prosess, men resultatet blir til gjengjeld bedre og gevinstene mye større. Nye teknologier gir også nye muligheter. Et godt eksempel er digital lommebok som gir selskapene mulighet for å dele informasjon selv, som det offentlige ikke har lov til å dele. Semantiske modeller som definer data og muliggjør presis datautveksling og mapping mellom ulike systemer, er en forutsetning.

Det er lite trolig at de som utvikler slike systemer blir arbeidsledige med det første. Det er mye som kan og bør utvikles, og ikke minst vedlikeholdes og driftes. Jeg vil takke alle samarbeidsparter både i privat og offentlig sektor i hele Norden for alle bidrag underveis, og ønske alle lykke til i det videre samarbeidet.