Offentlig sektor står i en krevende omstilling. Forenkling er målet, digitalisering er løsningen og samarbeid er nøkkelen. Årets Nokios-konferanse viste tydelig at for å lykkes må alle med.
Er det noe vi vet, vi som jobber i og med offentlig sektor, så er det at alt går fortere og fortere. Likevel var det nok en vekker for 750 Nokios-deltakere da styreleder i Schibsted, Torry Pedersen, slo fast under onsdagens åpningsplenum at «Denne dagen er den sakteste du vil oppleve i resten av ditt liv». Han var også tydelig om at verden er full av kloke strategier, men at det hjelper lite før de realiseres gjennom handling.
Det er utfordrende å komme fra ord til handling. Brønnøysundregistrenes digitaliseringsdirektør Cat Holten, viste på konferansen kompleksiteten i de utfordringene vi står overfor på veien, blant annet det å få til en felles, nasjonal plattform for deling av data.
Da hadde moderniseringsminister Jan Tore Sanner allerede berømmet samarbeidet mellom Difi, Brønnøysundregistrene og KS, men også etterlyst mer innovasjon i stat og kommune.
Samarbeidsnettverk
Nokios-konferansen viste tydelig at samarbeid er avgjørende for å lykkes i digitaliseringsarbeidet fremover. Dette var en forskjell fra fjorårets konferanse. Mens fokuset i fjor var på nye teknologier, var mange innlederes hovedbudskap i år deling og samarbeid.
Brønnøysundregistrene har mange formelle nettverk tuftet på deling og samarbeid. Både Brukerforum, Samarbeidsforum for Enhetsregisteret og Altinnsamarbeidet har betydd mye for felles forståelse og felles holdninger opp gjennom årene. Noe som har vært avgjørende for Brønnøysundregistrenes viktige bidrag i digitaliseringsarbeidet i Norge.
Det finnes en rekke andre nettverk på ulike ansvars- og fagområder i offentlig sektor. Av samarbeidsnettverk med offentlig sektor er DSOP særlig aktuelt akkurat nå, som pådriver og medspiller for det stadig viktigere samspillet offentlig/privat. I tillegg kommer alle de uformelle kontaktnettene som finner fram til hverandre på arenaer som Nokios og Difis årlige digitaliseringskonferanse, og som pleies av engasjerte ansatte på kryss og tvers i forvaltningen og i fagmiljøer.
For å dele må vi vite hva som finnes
Vår alles rettesnor for offentlig digitalisering er Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge, også omtalt som «grunnloven» av en av innlederne på Nokios. En sentral målsetting her er «bare én gang»-prinsippet, at det skal være nok å rapportere én gang til det offentlige. Offentlig sektor skal ikke spørre om noe den allerede vet.
Dette har vært et forvaltningspolitisk ønske i snart tretti år, men det er ikke lett å realisere. Det hjelper lite at én etat eller offentlig virksomhet har oversikt over hvilke data den allerede sitter på, selv om det kan være vanskelig nok. Vi trenger å kjenne til hva slags informasjon som befinner seg i alle kriker og kroker av forvaltningen.
På Nokios lanserte Difi og Brønnøysundregistrene Felles datakatalog, som det første praktiske hjelpemiddelet til å nå dette målet. I datakatalogen er allerede nesten 800 datasett beskrevet, men det er bare en brøkdel av alt som finnes. Her må alle etater og offentlige virksomheter bidra. Det krever fokus, innsats og omstilling – et krav i samarbeidets ånd.
For å dele må vi ha tillatelse
Om du får kjennskap til data, er det ikke gitt at du kan få tilgang til dem. Generelt må det stilles strenge krav for å sikre at alle som har rett til det, men ingen andre, får tilgang til og kan dele opplysninger som er gitt til det offentlige.
Vi snakker om «eierskap» til data på tre nivåer; lovbestemte rettigheter, delegerte rettigheter og midlertidig tilgang gjennom samtykke. Slike rettigheter er hjemlet i ulike lovverk og kjennskapen til dem er spredd på ulike institusjoner.
Dette var tema for underdirektør i Brønnøysundregistrene, Andreas Rafaelsen, i hans foredrag på Nokios. Han har beskrevet det grundigere i et tidligere innlegg på Forenklingsbloggen.
Det er kombinasjonen av kjennskap til hvilke data som finnes og strengt regulerte rettigheter til å bruke dem som kan oppfylle «bare én gang»-prinsippet fra Digital agenda og hjelpe hele forvaltningen i å lykkes digitalt. Her snakker vi om store innsparinger for offentlig sektor og en betydelig forenkling for privatpersoner og virksomheter.
Felles plan mot samme mål
Tema for Nokios i år var «Det digitale kappløpet». Samarbeid har neppe størst prioritet under et kappløp, men jeg regner med vi her snakker om et kappløp med klokka og kanskje om å kappes med andre internasjonalt. For Brønnøysundregistrene er det i hvert fall et uttalt mål å bidra til at norsk offentlig sektor skal være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv, men da tatt i betraktning at vi også internasjonalt ser at vi kan skape store gevinster av godt samarbeid, blant annet mellom de nordiske landene.
Alle innleggene fra oss på Nokios ble presentert under temaet «Felles kurs mot samme mål», ett av tre parallelle spor for konferansen. Dette kjenner vi oss igjen i og forutsetter godt samarbeid. Digitalisering handler om effektive prosesser der maskiner snakker sammen, men de lærer det av mennesker som samarbeider.
Nå gjør vi som jobber i Brønnøysundregistrene oss klar for mer deling, tettere samarbeid og et stadig høyere tempo.