På Digitaliseringskonferansen 8. juni hadde konferansier Anne Grosvold merket seg at innlederne var opptatt av å sitte ved samme bord. Derfor stilte hun spørsmålet i tittelen her, og fikk kjapt svar fra Lars Peder Brekk.
Vi har sittet ved samme bord lenge, repliserte Brønnøysundregistrenes direktør og mente at Grosvold kanskje ikke hadde fulgt ordentlig med i timen. Men han var enig i at det går for sakte og at mye er ugjort i et helt nødvendig samarbeid om digitalisering i offentlig sektor.
Tre nøkkelaktører
Mange merket seg at det var nettopp direktørene for Difi (Steffen Sutorius), Brønnøysundregistrene (Lars Peder Brekk) og KS (Lasse Hansen) – fra venstre til høyre på bildet – som delte scene med Anne Grosvold for samsnakk om digitalisering. På hvert sitt felt og i hver sin rolle fronter de avgjørende arenaer og funksjoner for samordnet offentlig digitalisering.
Det er ikke noe nytt at disse samarbeider, og de har samarbeidet stadig mer de siste årene. Likevel var de to andre godt fornøyd med at Difi nå vil ta en tydeligere rolle som koordinator og tilrettelegger. En samlende digitaliseringsstrategi for hele offentlig sektor skal sikre optimal bruk av de felles byggeklossene som Brønnøysundregistrene og andre tilbyr digitaliseringsprosjektene. Også KS trenger nok støtten fra felles planer og retningslinjer for at Kommune-Norge skal finjustere en felles marsjtakt.
Politiske valg
Noen tvitringer under sesjonen berømmer at ikke KS gjemmer seg bak det kommunale selvstyret. Det har de vel egentlig aldri gjort. Men det hindrer ikke at digitalisering i Norge ganske ofte må vente på politiske vedtak, ikke minst om finansiering. Noen av de landene som kjører raskere enn oss, har ikke de samme grundige demokratiske prosessene bak pengebruken sin som vi vanligvis setter pris på her til lands.
Litt uheldig da, at den politiske digitaliseringssjefen – kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner – bare nevner tiltak under eget departement når han skal vise fram god oppfølging av Digital agenda. Umiddelbart før han framhever betydningen av å tenke på tvers av siloer.
Vi får tro at den stadig sterkere alliansen mellom offentlige forenklingsentusiaster og den kreative samarbeidsenergien på tvers av departementer og myndighetsområder etter hvert også siver opp til departementale taleskrivere. Til oppmuntring for de mange seminardeltakerne som hadde fortjent å føle seg sett på konferanser som denne.
Mye å gjøre for Brønnøysundregistrene
– Vi må ha moderne registre, åpne data, god informasjonsforvaltning og god offentlig plattform. Alt dette er viktig for digitalisering, sa direktør Lars Beder Brekk på konferansens første dag.
– Og vi må ha tillitsfullt samarbeid mellom offentlig og privat sektor, sa han, og viste til vellykket lansering av samtykkebasert lånesøknad, der Brønnøysundregistrene, Skatteetaten og Finans Norge har samarbeidet.
«Nye tider stiller krav til omstilling, nytenkning, hurtighet, risikovillighet og prøving og feiling», skriver Difi på nettsida til Digitaliseringskonferansen. Det betyr blant annet at vi som forvalter felleskomponenter må sørge for at de fortsetter å være relevante. Alle må kunne stole på at Altinn og de andre felleskomponentene faktisk duger, også i en ny og mer krevende tid.
En liten film om samtykke i Altinn som ble vist på konferansen, illustrerer hva som allerede er gjort og hva som er mulig med Altinn som samhandlingsplattform på tvers av sektor og forvaltningsnivå.
Som Brekk påpekte: Bordet står der og vi er samlet rundt det.
Så får vi håpe på at det fortsetter å komme tilstrekkelig med mat på bordet. Ikke for å fråtse, med for å holde ved like den energien som tusenvis av engasjerte mennesker bruker på dyktig offentlig digitalisering hver eneste dag.