Å undersøke mulig økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet er som å legge puslespill, der ulike etater har hver sine brikker. Hvordan kan Brønnøysundregistrene samarbeide for å forebygge denne typen lovbrudd?
Den siste tiden har vi kunnet lese regjeringens stortingsmelding “Felles verdier – felles ansvar”, om økonomisk kriminalitet, og mediesaker om hvordan kriminelle svindler staten. Toppen av kransekaka var kanskje da NRK i samarbeid med dansk TV 2 presenterte “Den sorte svane”, en dokumentarserie om en dansk jurist med bånd til underverdenen som blir muldvarp for en gruppe journalister. Med skjult kamera avslører Amira Smajic en verden av hvitvasking og vold. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg er overrasket, men da hadde jeg overdrevet.
Jeg tror ikke jeg er alene om å rive meg i håret over at denne kriminaliteten pågår. Heldigvis blir jeg aller mest sulten på å fortsette å gå på jobb for staten, og bidra til å forebygge hvordan digitale systemer kan utnyttes og offentlige registre manipuleres. For det er en hel del vi kan bli bedre på – sammen! I dette innlegget vil jeg si noe om hvilken økonomisk kriminalitet vi kan se og som berører oss, men for at dette skal gi mening, vil jeg kort fortelle litt hvem Brønnøysundregistrene er i denne konteksten.
Samhandling og datadeling
Brønnøysundregistrene er registerfører for 17 – snart 18 registre. Register over reelle rettighetshavere blir register nummer 18 i oktober i år, et svært dagsaktuelt register som jeg tror blir et kjærkomment tilskudd til alle som jobber med å forebygge økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. En av ambisjonene til Brønnøysundregistrene er å forenkle og innovere gjennom samhandling og datadeling. I dette ligger blant annet at vi skal forebygge nettopp denne formen for kriminalitet, og samtidig sikre god kvalitet i våre registre. Dette skal i praksis kunne bidra til at noe av de kriminelle handlingene som forsøkes begått, bare forblir med forsøket.
Hva kan egentlig en registeretat fra 1981 bidra med i forebyggingsarbeidet? Mye! Man skal ikke undervurdere data og teknologi som verktøy når man må pusle puslespill for å forstå en kriminell modus, eller dele data med de som skal undersøke en mulig kriminell handling.
Spille hverandre gode
Selv om Brønnøysundregistrene ikke er en kontrolletat på lik linje med Skatteetaten, Arbeidstilsynet og NAV, består likevel alle registrene våre av data som blant annet kan komme alle kontrolletatene til gode. Samtidig trenger vi at kontrolletatene spiller oss gode ved å dele informasjon om metoder for misbruk og kriminelle moduser.
De siste årene har vi i offentlig sektor blitt flinkere til å utnytte eksisterende regelverk og revidert eller laget nytt regelverk, for å bedre eller legge til rette for informasjonsutveksling. Vi har blitt bedre på å dele data og på å forstå. I det siste har jeg puslet mye puslespill sammen med andre offentlige etater. Når vi undersøker kriminelle handlinger som berører flere etater, har vi ulike brikker. Det er ganske gøy! Når man i tillegg er en registeretat, med for det meste offentlig informasjon, gjør det at vi kan dele mange viktige opplysninger i saker hvor det kan være mistanke. Dette har gjort oss flinkere til å identifisere registermeldinger som bør undersøkes nærmere, og iverksette tiltak deretter.
Ulike typer lovbrudd
Hva er det vi i vår etat ser av hendelser som kan knyttes til mulige kriminelle handlinger? Det korte svaret er at både økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet kommer i alle former og nyanser! Klassiske eksempler er de som har konkurskarantene eller rettighetstap og likevel fortsetter virksomheten med en stråperson, eller de som kan mistenkes for å være en tilrettelegger for økonomisk kriminalitet, slik det ble belyst i “Den sorte svane”. En slik tilrettelegger kan være en advokat, regnskapsfører eller andre aktører som gjør økonomisk kriminalitet mulig ved å for eksempel stille klientkontoen sin disponibel for hvitvasking. Et annet eksempel er registrerte virksomheter som mest sannsynlig bare er fiktive virksomheter med det formål å “melke” statskassen. Eller de som utgir seg for å være Brønnøysundregistrene, og mener du som akkurat registrerte et enkeltpersonforetak heller burde registrere et norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) – for å deretter kreve et saftig beløp for denne rådgivingen.
Hvorfor får sånne aktører fortsette? Svaret her er sammensatt og det vil nok variere etter hvem man spør. Fra vårt perspektiv kan et nøkkelord være at vi som skal forebygge lovbrudd bør bli mer synkrone. Det kan ikke være tvil om at en person som er fradømt retten til å drive næringsvirksomhet, heller ikke kan bruke stråpersoner til å fortsette virksomheten sin. Jeg mener dette følger ganske klart av straffeloven. Å reagere på bruk av stråpersoner i registeret krever for vår del hjemmel, mens det for andre kan kreve ressurser. Vi jobber også hver dag med å advare og veilede våre brukere om at Brønnøysundregistrene aldri vil rådføre deg med enkeltpersonforetak om å heller registrere et NUF, og deretter kreve betalt for det!
Når brikkene passer
Så hva kan vi gjøre fremover som kan redusere handlingsrommet for kriminelle aktører? Det enkle svaret på dette er mer samarbeid! Ut fra et forebyggingsperspektiv, tror jeg det hadde vært svært nyttig å samarbeide mer strukturert om de kriminelle sine brukerreiser i møte med offentlig sektor. Når man digitaliserer tjenester lager man ulike brukerhistorier som skal bidra til å belyse hvordan tjenesten treffer brukeren. Jeg tror man også burde ha skissert opp de kriminelle sine brukerhistorier, og dermed blitt flinkere til å identifisere risikoer for misbruk. Dette gjør man for eksempel på personvern i en risiko- og sårbarhetsanalyse.
For er det en ting som er helt sikkert, er det at en kriminell handling kan berøre flere etater, både offentlige og private. Da er det viktig å ha klart for seg hvem som skal agere og når skal det ageres. Klarer vi dette, blir vi bedre rustet til å forebygge og gjøre det vanskeligere å tilegne seg penger på uriktig grunnlag.
(Bilde: Skjermdump fra NRK/”Den sorte svane”)