Et nytt register i kampen mot økonomisk kriminalitet

Registertjenesteeier Lisa Iversen Stene, smiler. Hun er en kvinne i beige genser og med langt hår, som står avslappet med den ene armen lent på et rekkverk. I bakgrunnen skimtes deler av kontoret.
Lisa Iversen Stene ser fram til å sette registeret i drift 1. oktober.

Hvem eier norske kraftverk, ambulansefly og datasentre? Register over reelle rettighetshavere vil gi samfunnet viktig informasjon om hvem som står bak virksomheter i Norge, og på den måten bidra til å bekjempe økonomisk kriminalitet. 

Tjenestene som tilbys av skatteparadiser og det globale hemmeligholdet knyttet til deler av næringslivet, har alvorlige negative konsekvenser, som kapitalflukt, hvitvasking og annen kriminalitet. I tillegg er de til hinder for rettferdige og effektive konkurransevilkår i markedet.  

I Tax Justice Norge sin rapport “Vindkraftens skyggesider” (2021), framgår det at eierstrukturene til en del vindkraftverk er kompliserte og at enkelte ender opp i selskap med adresse på Caymanøyene. Andre avsløringer viser at myndighetene og samfunnet generelt mangler kontroll over, og innsyn i, hvem det er som driver virksomheter i Norge. Norske myndigheter vet for eksempel ikke vet hvem som eier norske ambulansefly, norske kraftverk, havneanlegg og datasentre – tjenester og infrastruktur som er helt essensielle for samfunnet vårt. Norge taper dessuten milliarder av kroner i året på økonomisk kriminalitet, i form av mangelfull beskatning.

Et etterlengtet register

Med dette som bakteppe er det ikke rart det er stor offentlig interesse i problematikken skjult eierskap. I 2019 fikk Brønnøysundregistrene i oppdrag å opprette et register over reelle rettighetshavere for virksomheter som opererer her i landet. Norge er et av få land i EU/EØS som ikke har et slikt register i drift, og vi har i dag ingen offentlige registre eller oversikt som viser hvem som kontrollerer en virksomhet. I registeret vil det være krav om at virksomhetene må oppdatere informasjon om endring i kontrollstruktur fortløpende. 

Registeret skal gi oversikt over opplysninger om eierforhold og kontroll over virksomheter som driver aktivitet i Norge. Ved å identifisere de reelle rettighetshaverne i en virksomhet, vil offentligheten få informasjon om hvem som egentlig står bak virksomheten. Målet er å motvirke misbruk av virksomheter til økonomisk kriminalitet, gjennom større åpenhet. Dette vil også være med på å gi det seriøse næringslivet rettferdige konkurransevilkår, samt være et nyttig virkemiddel i utøvelsen av myndighetskontroll over næringslivet.  

Regulerer innsyn

Fra 1. oktober i år får selskaper og andre juridiske enheter mulighet for å registrere opplysninger i det nye registeret, mens plikten til å registrere gjelder fra 31. juli 2025. De som vil få tilgang til disse opplysningene er offentlige myndigheter, rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner. Loven gir departementet vid hjemmel til å regulere innsyn, slik at det ved behov skal kunne utvides eller innskrenkes hvem som får innsyn, uten at dette må gå via lovendring.

Registreringspliktige virksomheter vil kunne registrere sine reelle rettighetshavere både via et skjema i Altinn og maskinell innrapportering. I løpet av 2024 vil det bli mulig å melde fra om feil i registeret, og etter hvert vil virksomheter som ikke oppfyller rapporteringsplikten risikere å få tvangsmulkt. 

Et nyttig verktøy

Et av Brønnøysundregistrenes viktigste satsingsområder er å forebygge økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Vi har også som mål å bidra til å nå FNs bærekraftsmål nummer 8, som dreier seg om å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. Kampen mot økonomisk kriminalitet og svindel samt tilrettelegging for anstendige arbeidsforhold, er en del av dette bærekraftsmålet. Brønnøysundregistrene besitter store mengder med data om både virksomheter og personer. Vi kan bidra i arbeidet ved å tilgjengeliggjøre denne informasjonen.  

Det planlagte registeret vil ikke løse alle utfordringer rundt skjult eierskap. Likevel håper og tror vi at det vil kunne være et nyttig verktøy i kampen mot økonomisk kriminalitet, og et steg i riktig retning av å få rede på hvem det er som faktisk driver virksomheter her i landet. Vi er glade for at oppmerksomheten rettes mot disse utfordringene, og vi gleder oss til å kunne sette registeret i drift.