Nå blir det mulig for alle som har gitt opplysninger til én offentlig myndighet å tillate at de skal deles med andre. Det er den viktigste nyvinningen for digitaliseringen i Norge på mange år og starten på enda mer.
Utvidelse av autorisasjonsløsningen i Altinn med funksjonalitet for brukerstyrt samtykke gir brukeren kontroll over egne data. Brukerne har ønsket det lenge. Det er i tråd med føringene fra stortingsmeldingen Digital agenda for Norge, og det er en forutsetning for noen av Skates mest prioriterte tiltak.
Brukerstyrt samtykke er nødvendig for å oppfylle «once only»-prinsippet, som har vært et urealisert mål for norsk forvaltningspolitikk i nærmere 30 år. Deling av data, slik at de bare må oppgis én gang, forutsetter tillatelse til å dele data.
Digital kommunikasjon trenger autorisasjon
Autorisasjonskomponenten i Altinn ivaretar tilgangsstyring og tilgangskontroll. Den ble først utviklet for å gi relevante medarbeidere tilgang til å operere på virksomhetenes data og skjemaer. Disse medarbeiderne kan gi rettigheter videre til dem de måtte ønske. Dette er nødvendigvis et komplekst system, som skal håndtere en rekke ulike tjenester og situasjoner.
Fra i fjor ble det enklere å administrere roller og rettigheter i Altinn. Det er blitt tydeligere hvem som har rettigheter for en person eller virksomhet, og hva de har rettigheter til å gjøre. Dette gav bedre oversikt og økt bevissthet rundt tilgangene som er gitt. Samtidig la det grunnlaget for brukerstyrt samtykke.
Brukerstyrt samtykke
På en samtykke-side i Altinn kan den som har gitt opplysninger til et offentlig organ, tillate (eller avslå) at en bestemt offentlig eller privat tredjepart får innsyn i spesifikke data som vedkommende selv har avgitt tidligere. Samtykket er tidsbegrenset og gjelder for et nærmere definert formål.
I en prosess mot tredjemann, for eksempel i et søknadsskjema, blir søkeren spurt om han vil gi mottakeren adgang til å hente relevante data fra en navngitt instans. Hvis søkeren aksepterer, sendes han innom samtykkesiden i Altinn.
I motsatt fall sender han informasjonen på nytt. Denne muligheten er avgjørende for at samtykket skal være frivillig; ingen privatperson eller virksomhet skal være nødt til å gi innsyn i avgitte data for å oppnå en rettighet eller et gode.
Fordi funksjonaliteten inngår i en sentral, offentlig felleskomponent, spres de nye mulighetene enkelt og kostnadseffektivt til hele samfunnet. Det forventes innsparinger i milliardklassen for løsninger som allerede er i gang med å ta funksjonaliteten i bruk.
Autorisasjonsnav for framtida
Generelt må det stilles strenge krav for å sikre at rett person får tilgang til riktige data. Det må sikres at den offentlige informasjonen er riktig, at den er beskyttet og at den alltid er tilgjengelig. Samtidig er det krevende å holde oversikt over hvilken informasjon som til enhver tid finnes.
Vi snakker om «eierskap» til data på tre nivåer; lovbestemte rettigheter, delegerte rettigheter og midlertidig tilgang gjennom samtykke. Slike rettigheter er hjemlet i ulike lovverk og kjennskapen til dem er spredd på ulike institusjoner.
Uavhengig av hvilket organ som sitter med denne kunnskapen på sitt område, ønsker Altinn å gjøre tilgjengelig en samlet oversikt. Det gjelder hvem som skal ha adgang til hvilken informasjon, hvem som har det i praksis og hvem som har benyttet seg av adgangen. I Digital Agenda oppsummeres regjeringens ambisjon blant annet med «Du kan enkelt få vite hva offentlig sektor vet om deg og hvem som har sett denne informasjonen».
Starten på neste nivå
Brukerstyrt samtykke gjør det enklere å tilby innbyggere og næringsliv offentlige tjenester som barnehageplass og rekreasjonsopphold, i stedet for at brukerne må søke eller rapportere. Det vil gjøre det mulig å nå et nytt og høyere nivå for digitale tjenester og fjerne en rekke offentlige skjemaer.
Arbeidet som pågår med å etablere en felles nasjonal datakatalog, er også viktig i dette bildet. Datakatalogen skal gi en oversikt over data forvaltningen sitter på. I tillegg vil den inneholde felles begrepsbeskrivelser av data og tjenester de ulike virksomhetene forvalter.
Dette legger til rette for mer gjenbruk av data og bedre samhandling på tvers av forvaltningen. En fullstendig oversikt over innhold, tilganger og bruk vil også gjøre det lettere å gi eksterne aktører adgang til å drive innovasjon med utgangspunkt i offentlige datakilder.
Vi er bare ved begynnelsen av den digitale transformasjonen, i Norge som i verden for øvrig. Nye tider med raske og uforutsigbare endringer stiller krav til nytenkning, risikovilje og prøving og feiling. Brønnøysundregistrene har en mangeårig tradisjon for samarbeid med de fleste sentrale etater og myndigheter, blant annet gjennom Altinn-samarbeidet.
Det er et godt grunnlag for framtidas omstilling. Ikke som et behov på kort sikt for et gitt utviklingsløp, men som en varig nødvendighet i en ny hverdag i ustanselig forandring.