Hva har offentlig digitalisering med tillit å gjøre?

Denne artikkelen sto først i Computerworld nr 18 – 2017. Den kan også leses i CWs nettutgave.

Norge har en teknologisk moden befolkning og myndigheter med stor tillit i befolkningen. Det betyr mer for offentlig digitalisering enn vi tenker over til daglig.

Det har blant annet ført til at Norge var svært tidlig ute med å etablere sentrale registre over personer og virksomheter. Og enda viktigere; til forskjell fra mange andre land ble registrene fra første stund brukt på tvers av sektorer og de har alltid hatt stor tillit i samfunnet.

Tillitsinfrastruktur

Tillit er både en forutsetning for og et resultat av vellykket offentlig digitalisering. Tillit til håndteringen av data er den selvsagte delen av dette. Det er avgjørende at alle har tilgang til, og stenges ute fra, ulik digital informasjon basert på presise regler. Men det er også en forutsetning at selve informasjonen er troverdig og allment akseptert.

I Norge stoler befolkningen på sentrale registerdata – for eksempel at Foretaksregisteret korrekt viser hvem som har påtatt seg et ansvar for et selskaps handlinger, at ansvarsforholdene faktisk blir rapportert og at rette vedkommende blir stilt til ansvar når det er aktuelt.

Tillit og nærhet etatene imellom – som mange land misunner oss – ledet i sin tid til samarbeid om Enhetsregisteret. Det utviklet seg til mer omfattende samarbeid senere, blant annet om Altinn. Brønnøysundregistrene har ansvaret for å forvalte begge disse, som vi i dag kaller nasjonale felleskomponenter.

Privatpersoner og virksomheter skal også kunne stole på at samspillet mellom privat og offentlig sektor foregår så enkelt som mulig, med bruk av den til enhver tid mest egnede teknologien og med korrekt ivaretakelse av lover og regelverk. Hos oss skjer blant annet dette for å bringe digitaliseringen til et nytt nivå:

Autorisasjon, oversikt og arkitektur

Altinnplattformen tilbyr nå brukerstyrt samtykke til deling av data. Den som har gitt opplysninger til et offentlig organ, skal selv kunne tillate at de gis videre til en annen part i privat eller offentlig sektor. Det kan gi innsparinger i milliardklassen ifølge beregninger fra finanssektoren. Samtykkebasert deling gjør det også lettere å etablere tillit i de mer flyktige avtaleforholdene som følger med delingsøkonomi og framtidas arbeidsliv.

Det har lenge vært en ambisjon for offentlig sektor at informasjon bare skal avgis «én gang – ett sted», for så å gjøres tilgjengelig for andre. Det forutsetter tillatelse til å dele, men krever også kjennskap til hvilken informasjon som finnes. Dette er en del av Brønnøysundregistrenes satsing på informasjonsforvaltning, hvor vi blant annet jobber godt sammen med andre etater om å etablere en felles katalog over offentlige data.

Det 19 registrene våre, som behandles i 14 ulike systemer, skal samles på én, felles registerplattform, som blir en bærebjelke for digital kommunikasjon i og med offentlig sektor. Det vi lager nå, kan også brukes av de mange andre etatene med liknende behov for framtidsrettet registerforvaltning.

Tillit under fart

Vi er vi bare ved begynnelsen av den digitale transformasjonen, i Norge som i verden for øvrig. Nye tider med raske og uforutsigbare endringer stiller krav til nytenkning, risikovilje og prøving og feiling. I Brønnøysundregistrene handler det blant annet om å gjøre teknologien vår lettere tilgjengelig for IKT-bransjen på ny Altinn-plattform. Stikkord er åpen kildekode, åpne standarder og innovasjonssamarbeid.

Tillit er lettere å opprettholde i et stabilt samfunn. I en tid som vår er det viktigere enn noen gang å ha møtearenaer, læringsmiljøer og spilleregler som alle de samhandlende stoler på.  Møtearenaer og læringsmiljøer må bli stadig viktigere oppgaver i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Spillereglene finner vi i grove trekk i stortingsmeldingen Digital agenda for Norge.

Den enkleste løsningen for den enkelte etaten er ikke alltid den beste for samfunnet. Akkurat nå gjør Difi et viktig arbeid med å koordinere strategi og handlingsplan for digitalisering i hele offentlig sektor. Det skjer i åpent og lyttende samspill med Brønnøysundregistrene og mange andre, blant annet gjennom Skate-samarbeidet, og ikke minst med øre for befolkningens behov og næringslivets fagkunnskap.

Med Altinn som nasjonal samhandlingsplattform og Difi som koordinator og tilrettelegger er Norge godt rustet for et nytt digitaliseringsnivå. Det er nødvendig men ikke selvsagt. Det forutsetter politisk forståelse, troverdig økonomisk handlingsrom og tillitsbasert samarbeid for et åpent og enkelt samfunn.

  • atunholt

    Grei artikkel som det er vanskelig å være uenig i. Men for å være praktisk og direkte savner jeg noen funksjoner i nettsidene til Altinn og Skatteetaten. Innlesing av data til ligningspapirene burde være mer bruker- vennlige. Først og fremst bør data fra året før være spart slik at disse ikke må tastes inn på nytt. Gis det i tillegg mulighet til å lese inn saldolister direkte fra regnskaps- programmene er mye gjort. Næringsdrivende og regnskapsførere behøvde da ikke lenger anskaffe kostbare avgiver- program for årsoppgjør, og flere næringsdrivende kunne selv inntaste data på de offisielle sidene. Mulighetene for Innsparing for næringslivet burde her være veldig stort.