3 grunner til å satse på statlige digitale plattformer

Originalen til denne artikkelen står å lese i Computerworld nr. 12 - 2017 uke 14.

Denne artikkelen sto først i Computerworld nr 12 – 2017. Den kan også leses i CWs nettutgave.
Stadig flere får øynene opp for viktigheten av plattformøkonomien, men ikke alle ser viktigheten av satsing på statlige digitale plattformer. Det burde de!

Plattformøkonomien har endret forretningsmodeller og verdikjeder mer enn noe annet de siste årene. Verdens største selskaper målt i markedsverdi er plattformselskaper som Apple, Google, Microsoft, Amazon og Facebook.

I CW-kronikken Det trengs en it-politikk for plattformer og økosystemer påpeker UiO-professor Bendik Bygstad og Gjermund Lanestedt fra Agenda Kaupang at

«den nye digitale verden handler verken om å spare penger eller om effektiv gjennomføring av prosjekter. Nå handler det om plattformer og økosystemer.»

Statlig plattformtenkning

Bygstad/Lanestedt beskriver Apples App Store som verdens mest vellykkede innovasjonsplattform. Apple tilbyr en plattform for tjenesteutvikling/app-utvikling som eksterne innovatører og utviklere har benyttet til å lage 2 millioner app’er med 1 milliard brukere. Forfatterne peker på likheter i tankegang mellom App Store og Altinn – begge plattformer kan utgjøre kjernen i økosystemer for å produsere digitale tjenester:

«Altinn er ikke bare portal for digital dialog mellom næringslivet og offentlige etater. Det er også en teknisk plattform som kan utnyttes i virksomhetenes digitale tjenester mot brukerne. Altinn er kjerne i et vellykket økosystem.»

Denne måten å betrakte statlige IT-løsninger på kan virke litt uvant, men er riktig og viktig. Plattformtenkningen er helt i tråd med Altinn sin nye produktstrategi. Her følger noen momenter som underbygger hvorfor politikere og beslutningstakere bør satse videre på statlige plattformer som Altinn.

1.    Plattformer bidrar til næringsutvikling og innovasjon

Det er ikke Altinn som skal bygge tjenestene for etater og kommuner. Det skal tjenesteeierne gjøre selv, gjerne i samarbeid med norsk IKT-bransje. Altinn tilbyr verktøy for tjenesteutvikling, informasjonsforvaltning, integrasjon – og selve infrastrukturen for å kjøre tjenestene. Ambisjonen er størst mulig grad av selvbetjening for tjenesteutviklerne.

Den planlagte videreutviklingen av Altinn-plattformen skal bygges på åpen kildekode og vil – i langt større grad enn tidligere – gi norsk IKT-næring muligheter til å bygge brukervennlige, samhandlende tjenester for etater og kommuner.  Satsing på Altinn, som kjerne i et økosystem for statlige digitale tjenester, vil være god næringspolitikk.

2.    Plattformer forenkler samhandling på tvers av offentlig sektor

Den ferske versjonen av European Interoperability Framework (EIF) understreker nok en gang hva som er grunnlaget for å få til samhandling på tvers av offentlige virksomheter og forvaltningsnivåer: Teknisk, semantisk, juridisk og organisatorisk interoperabilitet, eller mer folkelig sagt; organisasjoners, systemers og personers evne til å jobbe sammen. DIFI og Brønnøysundregistrene samarbeider tett for å oppnå størst mulig grad av semantisk interoperabilitet gjennom arbeidet med informasjonsforvaltning og nasjonal datakatalog.

Og – når det gjelder organisatorisk interoperabilitet: Altinn-samarbeidet mellom 43 etater + kommuner/fylkeskommuner gjennom KS, er nettopp en organisatorisk plattform for samhandling på tvers av etatssiloer og forvaltningsnivåer. Her har også SKATE-samarbeidet en samordnende rolle.

Figuren viser European Interoperability Framework sin modell for samhandling, med de fire lagene for interoperabilitet m.m.
Figuren viser European Interoperability Framework (EIF) sin modell for samhandling, med de fire lagene for interoperabilitet. Modellen er utvidet med et bakgrunnslag for «Interoperability governance» der man også kan se plattformen for «Integrated Public Service Governance» til høyre. EIF mener modellen er et fundamentalt element i et «Interoperability-by-design-paradigme».

3.    Plattformer skaper tillit

I artikkelen «Folkefinansiering i plattformøkonomien» i tidsskriftet Magma, beskriver Professor Arne Krokan hvor avgjørende tillit er i den moderne plattformøkonomien. Plattformer som Airbnb og eBay er helt avhengige av innebygde tillitsmekanismer. DIFIs autentiseringskomponent ID-porten og Altinn sin autorisasjons- og samtykkekomponenter er også kraftfulle tillitsmekanismer. Altinn kan dessuten tilby tiltrodd tredjeparts-funksjonalitet. At plattformene eies av staten og er underlagt sikkerhetsloven, med krav om at både utvikling og drift skal gjøres i Norge, bidrar også til å skape tillit.

Hvorfor statlig plattform?

Til slutt gjenstår spørsmålet – hvorfor må det offentlige bygge plattformene selv? Kan ikke markedet gjøre det? Svaret på dette er både enkelt og litt komplisert: Altinn-strategien slår fast at en av Altinns kjerneoppgaver er støtte til myndighetsutøvelse. Det vil si å bidra til at offentlige myndigheter kan gjøre om regelverk til vedtak gjennom mest mulig automatisert støtte til saksbehandling og god dialog med brukerne. De fleste vil nok være enige i at staten bør ha kontroll med offentlig myndighetsutøvelse.

Samtidig er det det norske IKT-markedet som har bidratt til å utvikle, forvalte og drifte Altinn helt siden starten i 2003. De nye Altinn-kontraktene utnytter markedet i større grad enn noensinne. Men for at modellen med å bruke markedet skal fungere, må politikerne forstå at digitale plattformer og digital infrastruktur må videreutvikles og vedlikeholdes kontinuerlig. Utviklingen har aldri gått raskere – nå må det satses!

Du kan lese mer om statlig plattformtenkning i artikkelen «Statlige digitale plattformer – en strategisk mulighet for Norge». Artikkelen er skrevet av Bendik Bygstad og Francis d’Silva og nettopp publisert i Stat & Styring (artikkelen kan kjøpes på nett her).